Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Noe jeg tenker ganske mye på er om jeg bør fortelle at jeg har Asperger syndrom når jeg er på intervjuer eller ikke. Jeg har vært på 4 intervjuer, har fortalt det på 2 av dem. Fikk jo ingen av jobbene, så tror ikke det er det det sto på.
Det er ikke det at jeg har noe problem med å fortelle det eller at jeg vil holde det skjult, men sånn egentlig så påvirker det meg ikke på noe negativ måte i jobbsammenheng. Derfor jeg er litt usikker på om jeg skal fortelle det eller ikke. For som det står i den brukerveiledningen så har aspergere evnen til å ta seg sammen på jobb og sånt. Det eneste negative er at jeg sliter litt med jobbintervjuer. Så de får ganske dårlig og feil inntrykk av meg.
I forrige uke så var jeg på et gruppeintervju der det var 19-20 andre, gjett om jeg var nervøs. Godt jeg fikk spørsmål på forhånd så jeg kunne forberede meg litt, for jeg glemte jo nesten alt jeg skulle si når jeg satt der blant alle de folka. Jeg ble faktisk litt fysisk dårlig av det.. Jeg skalv i stemmen når jeg snakket, men fikk hvertfall sagt mesteparten av det jeg skulle si.
Dagen etter så var jeg på et annet slags intervju, var vel mer en omvisning. Det gikk hvertfall mye bedre selv om jeg var litt dårlig med øyekontakt. Synd det ikke ble noe jobb der, men får hvertfall erfaring fra de intervjuene.

Hva synes dere jeg skal gjøre? Si det eller ikke?

Stadig vekk får jeg høre kommentarer som "du er altfor opptatt av dyrene dine", "virker ikke som du bryr deg om mennesker", "kom deg ut blant folk" osv, skjønner ikke helt hvorfor dere skal blande dere i mitt liv. Det plager vel ikke dere at jeg er mye for meg selv og at jeg liker meg best sammen med dyrene mine?
Vil du bli kjent med meg så må du være glad i dyr, for jeg er veldig opptatt av at de skal ha det bra, så jeg funker ikke sammen med mennesker som ikke bryr seg om dyr i det hele tatt. Sier seg jo selv. Selvfølgelig bryr jeg meg om mennesker også, men bare veldig få. Er vel egentlig bare et par stk jeg virkelig bryr meg om.
Så å si at jeg ikke bryr meg blir bare for dumt, bare fordi jeg kanskje ikke virker så veldig interessert i å snakke med akkurat deg betyr vel ikke at jeg ikke bryr meg om andre? Om jeg svarer veldig kort og virker uinteressert så burde du vel kanskje ta et hint.. Ellers så er det jo i så fall ikke jeg som ikke har sosiale antenner av oss..

Og når folk hører at jeg har bursdagsselskap for dyrene mine så bare ler dem, hva er det å le av? De har bursdag, skal de ikke feires? For meg er ikke dyr noe mindre verdt enn mennesker.


Og tenk dere selv.. Om dere hadde hatt kommunikasjonsproblemer hadde det ikke da vært deilig å være i nærheten av noen som er glad i deg uansett, som ikke bryr seg om du har noen feil, som ikke tvinger deg til å prate? Dyr dømmer ikke, de er trofaste, de bryr seg ikke om hvordan du ser ut så lenge du har kjærlighet å gi til dem, de er overlykkelige når du kommer hjem og er alltid der, uansett..

I dag har Emil bursdag, og han blir hele 14 år! Gammel, men utrolig sprek for alderen. Han har hvertfall kosa seg i dag, og ble veldig fornøyd med gavene han fikk. Med en gang han åpnet den ene pakken i natt og så alle de grønne tubene så skjønte han hva det var med en gang, MASSE leverpostei! Såå fornøyd :) Han fikk også et slags gavekort fra meg(penger som jeg vet hva skal brukes til), men det var fordi jeg ikke hadde mulighet til å få kjøpt den ene tingen nå før bursdagen hans siden det må kjøpes i Oslo og ikke er åpent hver dag.

Nå var det meningen at jeg skulle skrive skrive det første innlegget på den nye pc'en, men jeg får ikke nettet til å virke. Noen her som kan hjelpe meg med det forresten? Det står at jeg er tilkoblet, men at det er begrenset tilgang. Skjedd flere ganger før med denne pc'en også, men husker ikke hvordan man fikser det.

Uansett, det jeg skulle skrive om nå var snø. I en asperger-gruppe på nettby så var det en som skrev noe om snøens effekt på vår detaljfokusering. Det er noe jeg aldri har tenkt på før, men som jeg kjente meg igjen i med en gang jeg leste det. Jeg har alltid vært glad i snø, og ikke tenkt noe over hvorfor.
Vet at det er flere med asperger som leser bloggen min, så jeg lurte på om flere av dere tenkte det samme om snø og dens effekt på oss.
Jeg er ikke så veldig flink til å forklare ting, så jeg kopierer det han på nettby skrev om det. Om du som skrev det har noe i mot at jeg legger det ut her så bare tar jeg det bort, bare å si i fra om du ikke vil at jeg skal kopiere.

"Jeg vil fortelle om mitt forhold til snø. Dette stoffet har en merkelig beroligende effekt på meg, særlig det å se at det snør. Et eksempel: En gang for to år siden, på vinteren, skulle jeg gå hjemmenfra og til et kjøpesenter som ligger litt over en halv mil unna for å møte noen jeg kjente. Det var skikkelig mye snø, og sikten var dårlig pga. all snøen. Alt var dekket av hvitt, og det ble etter hvert veldig få detaljer å fokusere på. Alt ble bare hvitt, og jeg spaserte rolig mens jeg betraktet snøen som falt og la seg på bakken. Det var helt stille, og jeg kjente at jeg ble roligere og roligere for hvert skritt jeg tok. Da jeg var kommet frem på kjøpesenteret, hadde jeg en helt merkelig følelse i kroppen. Det var som om hvilepulsen hadde sunket betraktelig, jeg var utrolig rolig og behersket. Jeg kjente meg glad, upåvirkelig og uthvilt. På tross av fjortisoppførsel (ble sparket bak, og så var det meningen at jeg skulle sparke tilbake el. noe lignende, noe jeg ikke gjorde) fra de tre som jeg gikk med på kjøpesenteret, og alle inntrykkene jeg ble bombadert med, virket jeg upåvirket av det lenge. Hadde helt ro og fred i sjelen. Det er det beste jeg har opplevd noensinne.

Vi med Asperger har som kjent en tendens til å fokusere på detaljer. Og evnen som kalles persepsjon (velge ut hvilke inntrykk som man "tar til seg"), mangler vi helt. Derfor blir vi utrolig slitne av alle inntrykkene (eller noen av dem), eller vi føler ubehag av forskjellige slag. Jeg lurer på om snøen kan ha en hjelpende effekt på vår ikke-eksisterende persepsjon. Når alt blir samme farge, og alt blir dekt av den hvite snøen, og lyden rundt blir dempet av snøen som faller, så blir det vel mindre inntrykk for hjernen å behandle? Kan det være noe denne hypotesen? Kan det være derfor jeg blir så rolig av å gå i et "winter wonderland" ? "

Jeg håper hvertfall at det blir masse snø framover!

Er du også glad i snø? :)

Ville bare si at det er kjempehyggelig når folk tar kontakt om de lurer på noe om Asperger. Er flere og flere som har gjort det den siste tiden, og jeg liker å hjelpe til. Så om du lurer på noe, ikke vær redd for å spørre :) Og ikke minst, tusen takk til alle som synes bloggen min er bra og faktisk er til hjelp for mange. Var en anonym som skrev ; "Tusen tak for at du har denne bloggen! Du er en god representant for oss ^^ Og så er du veldig pen, og skriver veldig godt! Du gjør nesten diagnosen til noe adelig:o)"
Slike kommentarer og meldinger blir jeg så glad for, setter stor pris på det!

Er det noe du lurer på så kan du skrive til meg på mail(tina_mariie@hotmail.com), facebook, nettby eller legge meg til på msn. Glemmer ofte å sjekke meldingene i innboksen her, så lettest å få tak i meg på de andre stedene.

Men som jeg har sagt mange ganger så lider jeg absolutt ikke av den diagnosen, så jeg føler ikke for å sitte å snakke om det konstant med andre som har det. Greit å bli kjent med andre som har det samme, men når jeg ikke lider av det så føler jeg heller ikke noe behov for å snakke om det hele tiden. Det at folk vil lære mer om det blir liksom noe annet.

Alle 3 guttene gleder seg til jul forresten. Og det blir jo første julen til Nero hos oss, sikkert veldig annerledes enn der han kommer fra. Jeg feirer jo ikke jul noe særlig, så vi har en mini-julaften på lillejulaften i stedet. Jeg, mamma og dyra. Greit nok det synes jeg. Tror hvertfall Emil, Leon og Nero blir fornøyd med gavene sine :)

Sendte mail til han som skrev den saken om han som drepte hun 15-åringen(det med at han hadde Asperger syndrom), og fikk faktisk svar! Utrolig nok, hadde jeg faktisk ikke trodd.

Så også på nrk sine nettsider i dag at de omtalte Asperger som en sykdom, tragisk. Asperger syndrom er ikke noe sykdom, det er et syndrom, stor forskjell.

Men men, her er hvertfall svaret jeg fikk ;

"Hei!

NEI!

Mange av dere har sikkert lest på VG nett i dag at han som drepte hun 15-åringen har Asperger syndrom. Blir egentlig litt for dumt å si at det har en sammenheng. Man er jo ikke helt psykopat selv om man har Asperger. Da må han jo ha noe annet i tillegg. Var en som sto bak en skolemassakre(tror det var det hvertfall) for noen år siden som hadde det også, og det skremmer nok mange at det dukker opp flere slike tilfeller.
Asperger blir jo helt feil fremstilt. Man tenker mye rart og har en del tvangstanker om man har den diagnosen, men jeg tviler sterkt på at noen kan drepe pga det. Det må jo være noe mer med han. Sier seg jo selv.
Setter Aspergere i dårlig lys når de legger ut sånt.