Skal/skal ikke?
Noe jeg tenker ganske mye på er om jeg bør fortelle at jeg har Asperger syndrom når jeg er på intervjuer eller ikke. Jeg har vært på 4 intervjuer, har fortalt det på 2 av dem. Fikk jo ingen av jobbene, så tror ikke det er det det sto på.
Det er ikke det at jeg har noe problem med å fortelle det eller at jeg vil holde det skjult, men sånn egentlig så påvirker det meg ikke på noe negativ måte i jobbsammenheng. Derfor jeg er litt usikker på om jeg skal fortelle det eller ikke. For som det står i den brukerveiledningen så har aspergere evnen til å ta seg sammen på jobb og sånt. Det eneste negative er at jeg sliter litt med jobbintervjuer. Så de får ganske dårlig og feil inntrykk av meg.
I forrige uke så var jeg på et gruppeintervju der det var 19-20 andre, gjett om jeg var nervøs. Godt jeg fikk spørsmål på forhånd så jeg kunne forberede meg litt, for jeg glemte jo nesten alt jeg skulle si når jeg satt der blant alle de folka. Jeg ble faktisk litt fysisk dårlig av det.. Jeg skalv i stemmen når jeg snakket, men fikk hvertfall sagt mesteparten av det jeg skulle si.
Dagen etter så var jeg på et annet slags intervju, var vel mer en omvisning. Det gikk hvertfall mye bedre selv om jeg var litt dårlig med øyekontakt. Synd det ikke ble noe jobb der, men får hvertfall erfaring fra de intervjuene.
Hva synes dere jeg skal gjøre? Si det eller ikke?
Det er ikke det at jeg har noe problem med å fortelle det eller at jeg vil holde det skjult, men sånn egentlig så påvirker det meg ikke på noe negativ måte i jobbsammenheng. Derfor jeg er litt usikker på om jeg skal fortelle det eller ikke. For som det står i den brukerveiledningen så har aspergere evnen til å ta seg sammen på jobb og sånt. Det eneste negative er at jeg sliter litt med jobbintervjuer. Så de får ganske dårlig og feil inntrykk av meg.
I forrige uke så var jeg på et gruppeintervju der det var 19-20 andre, gjett om jeg var nervøs. Godt jeg fikk spørsmål på forhånd så jeg kunne forberede meg litt, for jeg glemte jo nesten alt jeg skulle si når jeg satt der blant alle de folka. Jeg ble faktisk litt fysisk dårlig av det.. Jeg skalv i stemmen når jeg snakket, men fikk hvertfall sagt mesteparten av det jeg skulle si.
Dagen etter så var jeg på et annet slags intervju, var vel mer en omvisning. Det gikk hvertfall mye bedre selv om jeg var litt dårlig med øyekontakt. Synd det ikke ble noe jobb der, men får hvertfall erfaring fra de intervjuene.
Hva synes dere jeg skal gjøre? Si det eller ikke?
Susanne
02.feb.2010 kl.14:47
Anna
02.feb.2010 kl.15:05
Karoline Andersen
02.feb.2010 kl.15:42
Å tror ikke det har noe for dem å si om du har det.
Håper du snart finner deg en jobb da, syns du strever ille med det jeg, mangel på intinativ er det ihvertfall ikke. :)
sv: jeg kan ikke huske at ho var i bursdagen min :o men kanskje for at det ikke var en vellykket dag (?) ikke vet jeg, men ikke noe nytt at ho er ufin mot folk hvertfall..
Trist ja? skal jeg love deg.. Haha.. synke så dypt bare for å bli populær i bloggverden, tjoho, jackpot liksom, NOT.
Det blir bare for dumt:)
Om du skal blogge så er det bedre å blogge om det ''vanlige'' å ikke løgner:)
Chris
02.feb.2010 kl.16:25
Arvid
02.feb.2010 kl.17:07
TrineCam - DU KAN SNART KJØPE MIN MUSIKK!
02.feb.2010 kl.17:09
SV; herlighet, ja jeg skjønner jeg ikke er alene, men det er jo for galt dette da at man skal bli behandlet slik.. huff.
Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom
02.feb.2010 kl.17:18
Jeg vil ha et passe normalt liv, jeg trenger ikke så mye hjelp. Eneste hjelpen jeg skal få når jeg flytter er en assistent som hjelper meg med enkelte ting.
Jeg har vært langt nede, så jeg er ikke redd for at jeg kanskje blir veldig sliten etter noen år i vanlig jobb. Jeg jobber jo i barnehage nå(frivillig arbeid), og det går helt fint.
Jeg har ikke så sterk grad av Asperger, jeg klarer meg ganske bra.
Ane Østnes
02.feb.2010 kl.18:09
Lykke til med jobbsøking, håper du finner en bra jobb enten du forteller det eller ikke :)
monicas blogg ;O)
02.feb.2010 kl.18:19
monicas blogg ;O)
02.feb.2010 kl.18:24
Men tror det er lurt å være åpen om det,selv om du brått ikke får jobbene.Er jo ikke din feil akuratt!!Mange som sliter.Syns det blir så feil at en ikke skal få kunne være åpen om det.Fordi at de med kreft feks. får jo støtte i hue å ræva.Jeg syns folk må få opp øya litt!
Men om du vil få jobbene basert på å "juge",så er de jo greit.Selv om det blir jævlig feil.
Selv har jeg blitt støtt ut av de fleste arb plassene mine,etter jeg fortalte at jeg var manisk depressiv,og var blitt dårlig.
Så det er et vansklig valg,og en vansklig verden vi lever i!!
Tina
02.feb.2010 kl.18:31
Daniel
02.feb.2010 kl.19:43
MARTE LANGO
02.feb.2010 kl.23:15
Fag Mag Lepore
02.feb.2010 kl.23:34
linn therese
03.feb.2010 kl.19:36
Også hjelper det flere til å tøre å si det i samme situasjon =)
SUPERJANNE
04.feb.2010 kl.02:01
Blir for stort press med jobb.
så er det denne kommunikasjonen som ødelegger mye. de fleste missforstår jo alt jeg sier.
zzzzilje
04.feb.2010 kl.23:15
Didrik
12.feb.2010 kl.13:57
Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom
12.feb.2010 kl.14:29
Men det er jo positive sider ved det også, pga tvangstankene og rutinene så er jeg en veldig ryddig og ordentlig person. Så de problemene jeg har går ikke noe utover andre, så det er litt synd at jeg ikke er så flink med jobbintervjuer, for jeg vet jeg kunne klart jobbene jeg har søkt på. Men sånn under press så er det litt vanskelig å vite hva jeg skal si.
Jeg føler også til tider at jeg lever et slags dobbeltliv, men det vil jeg ikke snakke om her så alle kan se det og hvem jeg ikke er meg selv rundt.
Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom
12.feb.2010 kl.14:32
Kristin
14.feb.2010 kl.10:32
Rave
06.mar.2010 kl.12:43
PS. Jeg har det selv ~~ ehehe ^^