hits

tina marie kjenner

Noe lykkelig over det ulykkelige

  • Skrevet 31.12.2016 klokka 17:55
  • Kategori: Blogg

Tidlig i år leste jeg en sak om en dame som heter Whitney Develle som hadde planlagt å tatovere mennesker med selvskadingsarr. Før dette hadde jeg aldri tenkt på å tatovere over arrene mine. Jeg har ikke visst om det er mulig å i det hele tatt tatovere over et så stort område med bare arr, også har jeg vel bare tenkt at det kom til å se rart ut siden huden er så bølgete der. Så så jeg de hun hadde tatovert tidligere, og da fikk jeg lyst til å gjøre det.

Jeg har tidligere tenkt på å prøve å gå til noen som kan gjøre arrene mindre synlig, men jeg vet at sånt er kjempedyrt, og man er ikke garantert noe bra resultat. Med en tatovering vil det uansett minske synligheten av arrene.

Jeg glemte vel hele tatoveringsgreia en liten stund fordi jeg ikke visste om noen tatovører jeg hadde lyst til å tatovere meg hos. Jeg vil ikke ta det hos hvem som helst hvis jeg skal ha noe skikkelig detaljert. Jeg visste ikke at vi hadde noen så flinke i byen her, eller i landet i det hele tatt. Men så kom jeg over en tatovør her i byen som kaller seg Lars Vegas ( Lars Vegas Tattoo på facebook ), og så hvor flink han var, og da fikk jeg skikkelig lyst til å tatovere meg der. 
Jeg tenkte lenge på hva jeg ville ha, og kom fram til at jeg vil ha en mening med det, og da ble det til at jeg ville tatovere noe positivt over det negative. Og når jeg kom inn på den tanken så tok det ikke lange tiden før jeg tenkte at det selvfølgelig måtte være Gizmo. Han er den gladeste jeg vet om, og har hjulpet meg så mye. Også er jeg jo en crazy pug lady, så noe mopsetatovering hadde det blitt uansett etterhvert. 

Jeg har aldri tatovert meg tidligere, så jeg var rimelig spent på resultatet, men jeg var så gira på å slippe å se arrene, så jeg tenkte ikke noe særlig på hvor vondt det kom til å gjøre eller det å ta en så stor tatovering som første tatovering.

24. Oktober hadde jeg satt opp tid til tatovering, og jeg gledet meg så mye til å endelig slippe å se på de stygge arrene. Jeg visste at tatovøren var flink, men at jeg skulle bli så fornøyd med tatoveringen hadde jeg ikke trodd. Nå gleder jeg meg til sommeren, da kan jeg endelig gå med kortermede topper uten å skamme meg eller være flau. Tatoveringen dekker veldig mange av arrene. Den dekker selvfølgelig ikke ujevnhetene i huden, men de arrene som er så tynne at de ikke lager noe særlig ujevnhet synes ikke i det hele tatt. Og det ene arret som er av de styggeste er akkurat ved begynnelsen på hodet til Gizmo, så det synes ikke så godt siden det på en måte passer inn akkurat der. Det er fortsatt flere arr utenfor tatoveringen, men de sitter sånn til at de ikke synes så lett. De er på undersiden og baksiden av armen. Så hvis jeg går med armen rett så synes de ikke for andre.

Så jeg vil sende en stor takk til Whitney Develle(selv om hun mest sannsynlig ikke leser her siden hun bor på andre siden av kloden :p) for at hun inspirerte meg til å få noe fint over det gamle og vonde, og en stor takk til Lars Vegas som laget den utrolig fine tatoveringen. 

Til sommeren eller høsten har jeg lyst til å tatovere den andre armen også, der har jeg ikke noen arr, men vet hva slags tatovering jeg vil ha der. Det har jeg tenkt på lenge. Så jeg håper at den samme tatovøren har tid til å tatovere meg da også. Vet at han ikke tatoverer like mye nå, men håper han holder på med det lenge til. Synd om noen med et sånt talent skal slutte helt med det. 

( Jeg tok forresten en liten en forrige onsdag også. Det var en tatovør her i byen som tatoverte til inntekt for dyrebeskyttelsen. De gangene de har gjort det i Oslo så har det alltid vært så mange der at de ikke har hatt tid til flere, så jeg ble glad da det ble arrangert her i byen også. Det som var veldig tilfeldig og fint var at akkurat det motivet jeg kunne tenke meg ble en av de man kunne velge mellom. Det var en mops i origami-stil. Det synes jeg var fint fordi jeg elsker jo mops, også liker jeg å holde på med kreative ting, så det er to i én på en måte. Jeg har sett slike tatoveringer tidligere, og synes den er så søt.
Det var på forhånd laget motiv man kunne velge mellom siden det er små og enkle tatoveringer som ikke tar så lang tid. Jeg legger ved bilde av den nederst. )


Processed with MOLDIV
Her er bilde fra dagen jeg tatoverte meg. Her er den veldig mørk, og arrene er ekstra synlige fordi det er sårt og fordi det er sterkt lys rett mot den. 

Processed with MOLDIV
Her er bilde fra i dag. Er ikke så lett å ta bilde av den selv, den ser litt skeiv ut siden jeg bøyer armen. Men her har den grodd, og er som den skal. Det er noe rødt under haken til Gizmo enda fordi da jeg tatoverte meg hadde jeg et veldig nytt arr fra et stikk som ikke hadde blitt helt hvitt enda. 









Processed with MOLDIV
 Haha, ser nå at det ble med noe mopsepels på bildet, sånn er det å leve med mops :p Den flasser fortsatt litt da, så den er ikke ferdig grodd. 
 

Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 27 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tinamariekjenner@icloud.com

Search

Bloggdesign