tina marie kjenner

Veganreise til Berlin - del 4 (besøk på dyreherberg)

  • Skrevet 01.09.2017 klokka 12:00
  • Kategori: Blogg

På søndag var det tid for å besøke et dyreherberg i Berlin. Tierheim heter det der. Der har de dyr som er reddet. Noen er f.eks reddet fra slakt, andre fra dyretesting. Det er mange forskjellige historier der. De har alle mulige dyr der. Vi så hunder, katter, aper, kaniner, reptiler, griser, kuer ++

De fortalte at noen til og med har kommet og dumpet dyr som fisk og skilpadder i vannet der. Ekstremt mange folk tenker ikke langt når de skaffer seg dyr. Mange synes det er moro i starten, og når den første fasen har gått over så begynner folk å tenke at det er et slit. Spesielt i ferietider er det ekstremt mange som bare ikke gidder å ha dyr mer. Den tankegangen kommer jeg aldri til å forstå. Det skulle ikke vært så enkelt å skaffe seg dyr. Jeg blir så provosert at jeg har ikke ord som beskriver det nok. 

Bare se på finn, hvor mange som skal selge hundene sine når valpeperioden er over, ikke alltid over engang.. Så akkurat noen som la ut en valp på 5 måneder, da har de rukket å ha hunden i maks 2-3 måneder.... 
Også har jeg hørt at mange nå den siste tiden har skaffet seg en type hund(var det husky eller alaska malamute, har ikke sett serien selv) fordi de hadde sett de på Game of Thrones eller noe, og nå er dyreherberg verden over så fulle av den type hund, fordi folk ikke skjønte at det var en del jobb med de. Åh, det koker i meg når jeg hører sånt.

Både Emil og Gizmo fikk jeg/vi da de var 2 og 3 år. Emil hadde tidligere blitt mishandlet av de han kom til etter kennelen, så jeg har et ekstra stort rom i hjertet for de som ikke har hatt det så greit siden jeg har opplevd å se deres angst hver dag. Emil stolte kun på meg, og man merket hele resten av livet hans at han var påvirket av den mishandlingen han opplevde som liten. 
Og Gizmo fikk jo en annen tøff start på livet siden han først måtte bytte hjem og rett etterpå måtte gjennom et par større operasjoner og rehabiliteringer, og dermed har fått dyrlegeskrekk. Det er så sterk angst at han må bedøves for hver minste lille ting, til og med kloklipp. 

Men, over til dyreherberget igjen. De redder flere tusen dyr i året, og om jeg husker rett så tror jeg de sa at de hadde 1400 dyr der nå. Det er helt enormt stort der, ta et raskt søk på google for å se et bilde fra luften der. 
Og selv om dyrene på en måte er innestengt så har de tilgang til å gå ut på et skjermet område. Ta kattene f.eks, de har et lite rom hver, også har de muligheten til å gå ut i luften i et annet lite rom. Sånn var det også for kaninene og hundene tror jeg. Hvertfall de fleste. Og det ser utrolig ordentlig og rent ut. Det er som sagt helt enormt stort der, så å holde det rent og ryddig må være litt av en jobb! All ære til de som jobber der!
Når vi kom dit hundene var ble jeg litt trist. Jeg vet at de får turer og slikt gjennom dagen (de har flere områder der de kan slippe hundene sånn at de kan løpe fritt), men når de satt inni de små glassrommene sine og så opp på oss med de øynene så kjente jeg en stor klump i halsen. Men dyreherberget gjør så godt de kan, og hundene har det selvfølgelig bedre enn der de kom fra. Håper de får et godt hjem snart. 

Jeg skulle ønske vi fikk muligheten til å kose med dyrene, men jeg skjønner at det ville vært stressende for dyrene med masse folk som kommer hele tiden, det er vel nok at folk går å titter på de for deres del. Også skulle jeg ønske at vi hadde mer tid der, to timer på et så stort sted er jo ingenting. Men jeg er fortsatt glad jeg fikk muligheten til å dra dit og høre om alt de gjør for dyrene. 

Tierheim har også muligheten for fjernadopsjon. Mange har jo lyst på dyr, men ser selv at de ikke har muligheten til det, og da kan de velge å støtte et dyr økonomisk der i stedet. Jeg har jo gjort dette to steder her i Norge, en katt hos dyrebeskyttelsen og noen griser, geit og bukk på en gård i Fredrikstad (forteller mer om dette senere). Jeg håper også man kan fjernadoptere her fra Norge og støtte de på Tierheim, jeg skal sjekke ut dette nærmere. 
Man kan selvfølgelig også adoptere de fleste av dyrene der, og om dyrene man adopterer har noen sykdommer så kan man faktisk komme til dyreherberget for veterinærhjelp gratis livet ut! Hvor utrolig er ikke det? 
De har også trening der for dyr som kanskje har opplevd noe som gjør at de har atferdsproblemer.
De gjør så utrolig mye flott for dyr, og det koster jo helt utrolig mye penger å drive noe sånt. Så jeg håper at flere vil støtte disse. 

Det er så utrolig mye mer man kan si om dette stedet, men det var så mye informasjon på en gang, så jeg husker ikke alt. Men dere kan jo søke opp Tierheim Berlin på nett, og lese mer der :) Det var ikke så lett å ta så mye bilder av dyrene her siden de var i bur, og utendørs var det så mye sol at det ikke ble så bra bilder, men jeg fikk til noe. Også filmet jeg jo en del på snapchat for de som følger meg der. 









De som viste oss rundt jobber her som frivillige 




























































































































































 

 

Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 26 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tina_mariie@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits