hits

tina marie kjenner

Kjøreopplæring

  • Skrevet 01.12.2017 klokka 15:05
  • Kategori: Blogg

Jeg har lenge hatt lyst til å få lappen så jeg slipper å være avhengig av andre til å kjøre meg steder, men har tenkt at jeg ikke kom til å klare det. Jeg prøvde å kjøre én gang med mamma på en parkeringsplass for mange år siden. For å si det sånn, vi gjorde det ikke igjen. Haha. 
Da prøvde jeg å kjøre en bil med gir, og det ble litt for mye å holde styr på for min del. Men jeg synes ikke man skal se på det som noe nederlag å ta lappen på automat, det er bedre enn å ikke kunne kjøre i det hele tatt. Når man har veldig mange tanker i hodet, så er det veldig forståelig at man velger bort noe sånn at man kan klare å få det til på et vis. Det er hvertfall sånn jeg tenker. 
De som har lest bloggen min en stund vet jo at jeg også har angst bare for å sitte på i bil, da spesielt på de store veiene som f.eks E6. Etter den hendelsen der vi ble forsøkt presset av veien av en trailer for snart 9 år siden så har jeg alltid tenkt at jeg aldri kommer til å tørre å kjøre selv. Bare for å sitte på så har jeg måttet ta beroligende for å ikke få helt panikk. Helt inntil for et år siden så måtte jeg ta beroligende for hver E6-tur. Jeg har fortsatt vært nervøs etter det, men jeg har klart meg uten å ta noe for det. 

Tidligere i år så kom jeg over en artikkel fra en avis her i Sarpsborg om en gutt som har diagnosene Asperger og ADHD som har tatt lappen på bil, og da begynte jeg å få lyst til å prøve. Da tenkte jeg sånn at jeg kom sikkert ikke til å klare det, men jeg ville likevel i det minste gi det et forsøk for å kunne si at jeg har prøvd. Jeg ble veldig motivert av den artikkelen. Han hadde holdt på lenge, men klarte det til slutt. Jeg hadde nok ikke tatt det steget så fort med å prøve å kjøre hvis ikke jeg hadde lest det. 
Han hadde gått ved Sarpsborg trafikkskole, og hadde visstnok en veldig tålmodig kjørelærer. Han hadde pensjonert seg rett før jeg begynte, så jeg fikk en annen lærer, men det har gått veldig fint. Sikker på at han er minst like tålmodig og rolig, så da blir jeg litt roligere også. Tror ikke jeg hadde lært så mye så fort hvis ikke det var for han. Jeg var jo rimelig nervøs til å begynne med. Tenk deg både sosial angst og angst for bilkjøring samtidig, ikke spesielt enkelt. 
Jeg trodde at første gang man skulle kjøre at man skulle kjøre veldig øde, eller på en parkeringsplass, men neida. Her var det rett ut på landevei først, og så inn i et boligfelt på slutten av timen. Det gikk utrolig nok bra! 

Til nå har jeg hatt 18 dobbeltimer med kjøring, trinnvurdering x 2, mørkekjøring, glattkjøring og teorikurs. Jeg slapp jo trafikkalt grunnkurs siden jeg er over 25, men jeg var med på slutten da de skulle ha om førstehjelp, for det må alle være med på. 
Jeg begynte ved kjøreskolen i Juni (tror jeg det var), så jeg synes egentlig det har gått ganske fort med tanke på at jeg begynte helt fra scratch. Jeg kunne virkelig ingenting om bil! Jeg har nesten ikke fått øvelseskjørt privat siden det omtrent ikke er noen som enten ikke har tid eller ikke har lyst, så jeg trenger en del flere timer på kjøreskolen før jeg er i mål. Jeg har fortsatt ikke tatt teoriprøva da jeg fortsatt sliter litt med det. Vil klare den på nett noen ganger før jeg prøver å ta den på trafikkstasjonen. 
Neste uke skal jeg på risikokurs, og uken etter det langkjøring. 

Jeg har i flere år hatt lyst til å kunne hjelpe besteforeldrene mine mer. Siden de ikke kjører selv lenger så er de ikke like mye ute. Og siden den ene er dement så er det vesentlig å komme seg ut. Det å komme seg ut gjør at det ikke går like fort nedover. Så jeg gleder meg masse til å kunne ta de med ut på forskjellige ting. Det er en stor grunn til at jeg har valgt å prøve å få lappen nå. Det er blant annet en restaurant her i byen som morfaren min elsker. Han pleide å dra dit ofte da han kjørte selv, men etter han mistet lappen så er det sjelden han får vært der. Så jeg tenkte å gjøre det til en fast greie en gang i uka eller noe. Og farmor liker å være med på tur, så faste sverigeturer hadde vært moro med henne. Jeg vil så gjerne glede og hjelpe de, de har ikke mange år igjen, og det koster en så lite å glede de, så gjør det så lenge du kan. De er borte en dag, og da er det for sent. 

Som sagt så er jeg ikke i mål enda, men nå ser jeg veldig mye lysere på det å skulle klare det en gang i framtiden.
Et av de største problemene jeg har er at jeg ikke stoler nok på meg selv, den tilbakemeldingen får jeg så ofte fra kjørelæreren, men det er ikke så enkelt å bare plutselig klare det. Det har jo litt med angsten å gjøre, og selvtilliten. Det er liksom ikke noe man fikser over natten. 
Jeg regner ikke med å klare hverken oppkjøring eller teoriprøven på første forsøk. men jeg skal ikke gi opp før jeg har klart det. Jeg har lært så mye på kort tid, så jeg er ganske sikker på at jeg skal få det til på et eller annet tidspunkt. Bare det hadde jeg ikke trodd jeg skulle si tidligere i år. Så det alene er et stort steg.
 

 

Meg på øvelseskjøring 





Artikkelen som fikk meg til å tørre å prøve



Victoria Larsen

01.12.2017 kl. 15:16
Så moro!! :-)

Ella

29.12.2017 kl. 16:16
Hei jeg har selv asperger syndrom, så kjenner til dette. Jeg kjørte opp på gira bil men etter d har jeg kun hatt automat, mye mindre stress når jeg er ute å kjøre og kommer meg dit jeg vil😉 Stå på, tenker du klarer det😊
Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 26 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tina_mariie@hotmail.com

Search

Bloggdesign