tina marie kjenner

Planlegging

  • Skrevet 12.01.2016 klokka 10:53
  • Kategori: Dyra mine

Den 25. Januar blir Gizmo 5 år, og da blir det selvfølgelig selskap. Elsker å ordne og planlegge til dyras bursdager. De har reddet livet mitt, og det skal de få igjen for så lenge de lever. Jeg har hatt veldig mørke stunder, og mener det helt oppriktig når jeg sier at jeg ikke hadde overlevd uten de. Så folk må gjerne synes at jeg er tullete som feirer de, men jeg synes de skal få litt ekstra i tillegg til et generelt godt liv. 

Gizmo spesielt elsker besøk og gaveåpning, så han er det ekstra stas for. Det er ikke så ofte vi har besøk, så det er ekstra stas når det er så mange på en gang. Ikke akkurat store plassen her, så vi inviterer nok flere etterhvert når vi får flyttet til noe større, men enn så lenge blir det de som alltid har feiret dyra.
Vet ikke helt hva jeg skal lage og gjøre i år, men finner nok på noe. 

Her er litt mimring fra de to andre bursdagene hans. (Han bodde jo hos noen andre de andre bursdagene) 

 


Disse laget jeg selv, og pynten satt jeg en magnet på bak, så gjestene fikk med seg hjem og kunne henge den opp :)

Processed with Moldiv

Og til denne bursdagen laget jeg mopsemasker til alle gjestene :) 





A happy birthday is measured not in the amount of gifts one gets, but in the amount one is loved.

  • Skrevet 26.01.2015 klokka 22:06
  • Kategori: Dyra mine

I går hadde Gizmosen bursdag, og det ble såklart feiret, så her kommer et bildedryss fra dagen hans

Fikk ikke tatt bilder av alle gjestene med maskene, men vi var totalt 9 mennesker og 4 dyr med Gizmo :) Alle fikk hver sin mopsemaske laget av meg.

Dyregjestene som kom :) Rabalder, Nero og Børre.

Gizmo var storfornøyd :)

Og han ble glad for alt han fikk. Han var så heldig og fikk frukt ( han elsker spesielt mango og banan ), favorittgodteriet, penger til operasjon, seler, klær. Og det mest overraskende på var at han fikk 4 gratis dager i hundebarnehagen han gikk i før operasjonen av folka der! Han har ikke kunnet være der etter det fordi jeg sparer til neste operasjon ( som er 24. Februar ), så det ble vi superglade for. Han er så glad i tantene der :) Blir gøy for han å komme tilbake.

Grief makes one hour ten.

  • Skrevet 29.11.2014 klokka 22:39
  • Kategori: Dyra mine

I går døde Leon. Søte, gode Leon.. Og det føles som om det er min feil, så det er veldig tungt akkurat nå.

Det begynte for tre uker siden da jeg måtte kjøpe et annet fôr fordi dyrebutikken ikke hadde det han pleier å få. Han ville ikke ha det, og jeg tenkte bare at han kom til å spise det når han ble sulten fram til han fikk det vanlige. Han spiste veldig lite og jeg fikk kjøpt det gamle innen en uke. Når han da fikk det gamle så ville han ikke ha det heller. Jeg tenkte at han bare ikke hadde fått med seg at jeg hadde byttet, og ventet litt til. Når han fortsatt ikke hadde spist så tenkte jeg bare at han var i en matlei periode. Han fikk litt leverpostei og annet godt den siste uken, men til slutt ville han ikke ha det heller og da visste jeg at noe var galt. Han har alltid vært glad i sånt, så noe måtte være galt.

Tok han med til dyrlegen på torsdag, og der ble han liggende noen timer med intravenøst og spiste endelig litt etter å ha vært der litt. De mente at han hadde noe som heter fettlever. Noe ofte katter kan få om de ikke spiser på noen dager, det visste jo såklart ikke jeg. Ante ikke at det var farlig at de ikke spiste på et par dager så lenge maten sto framme og han hadde muligheten til å spise.

De kunne uansett ikke være sikre før han hadde blitt undersøkt med ultralyd, noe de ikke hadde der, så jeg avtalte tid på dyrehospitalet dagen etter. Leon fikk være med hjem for natten, de mente det var mer avslappende for han enn å være der fram til neste dyrlegetime.

Vi møtte opp på dyrehospitalet dagen etter og der ble det tatt ultralyd og urinprøve. Hun var ikke sikker på hva som var galt med han, da det ikke var helt tydelig på ultralydundersøkelsen. Det var flere mulige sykdommer. Hun sier da at de vil ha han der minst fram til mandag for å få intravenøst og sonde, pluss at de måtte ta masse prøver for å finne ut av det. I verste fall ville det kommet på 20000 bare i helgen, pluss at han ville krevd veldig lang tid på å komme seg helt, og veldig nøye oppfølging.

Det knuste meg helt, for jeg hadde virkelig ingen mulighet til å betale det nå, og siden jeg har hjelpeverge så får ikke jeg personlig ordnet nedbetaling eller utsettelse. Bare de to dagene kostet meg 8000, hvor jeg måtte låne 4000 av de. Så det ga meg ikke en mulighet til å få han frisk engang. Siden jeg ikke hadde noe å betale med så var det bare en utvei, og det var å la Leon dø.

Jeg føler meg så grusom nå. Jeg føler at det er min skyld at han ble syk siden jeg ikke fulgte nøye nok med på matinntaket, og det er min skyld at han måtte dø fordi han kom til en person som ikke har noe særlig med penger. Det er jo ikke hans skyld hvem han kom til..

Jeg har alltid ment at hvis man ikke har råd til å ha dyr og sørge for at de får den dyrlegehjelpen de trenger så burde man ikke ha dyr, og det er jo nettopp det jeg ikke klarte nå, så jeg føler meg som et grusomt menneske.

Og det føles som om jeg velger Gizmo ovenfor Leon med tanke på at Gizmo også holder på å bli frisk for tiden, men jeg gjorde overhodet ikke det. Gizmo har en helt annen form for sykdom som de vet hvordan de skal behandle, og med Leon var det veldig usikkert og han var skikkelig dårlig.

Det føles som om det var jeg som drepte han, og jeg har så uendelig dårlig samvittighet nå. Jeg føler ikke jeg fortjener noen ting.

Det er jo ikke sånn at jeg ikke synes Leon var verdt det det ville koste, for jeg ville betalt alt i verden for at dyra mine skal ha det bra. Jeg hadde rett og slett ikke penger nok. Og det kommer til å gnage på samvittigheten min. Ikke nok med at jeg mister han, men å i tillegg føle at det er min skyld er helt forferdelig..

Vakre, lille Leon som bare ble 7 år..

How beautiful a day can be when kindness touches it!

  • Skrevet 14.04.2014 klokka 10:18
  • Kategori: Dyra mine

Her startet dagen med et sjokk! Har fremdeles ikke sunket inn tror jeg, tror fortsatt at det ikke kan være sant.
Må nesten starte helt fra begynnelsen for at dere skal skjønne hva det handler om, for dere som bare følger med her har vel ikke fått med dere hva som bekymrer meg om dagen.

Vi var hos en dyrlege i Ski på mandag for å få en annens mening angående bakbeina til Gizmo. Og han hadde dessverre ikke gode nyheter han heller.
Fikk beskjed om at Gizmo har patellaluksasjon grad 2-3 på ene beinet og grad 3 på det andre. Så nå som to stk har sagt at det er patellaluksasjon så er det ganske sikkert at det faktisk er det.
Den operasjonen som han trenger koster 12000 pr bein, også kommer det sikkert medisiner oppå det igjen. Vet ikke om han må ha noe rehabilitering også, det tar jo 6 ( +/- ) uker å komme seg etter noe sånt.
Og siden jeg ikke har sjans til å komme opp med så mye penger med en gang så følte jeg meg rimelig desperat.
Da jeg fortalte om hva vi hadde fått beskjed om på instagram'en til Gizmo ( gizmothecutepug ) så tilbød folk å hjelpe med en gang! Snakk om fantastisk snille mennesker!
Det er visst folk som har greid å samle sammen nesten alt og noen ganger alt de har trengt på den måten før, og det var veldig rørende at så mange ønsket å hjelpe gutten min.
Jeg er overhodet ikke ute etter å tigge, men når folk tilbyr å hjelpe så kan jeg ikke si nei når situasjonen er som den er. Det er jo ikke sånn at jeg ber om penger til eget forbruk, det er for å gjøre Gizmo frisk. Da stiller det seg annerledes synes jeg.
Jeg hadde uansett ikke regnet med at jeg greide å få inn så mye penger, siden jeg ikke har spurt rett ut om noen kan hjelpe, men da jeg var ute med Gizmo på morgenen i dag så skulle jeg bare sjekke nettbanken for å se om han hadde fått noe, og da så jeg plutselig dette ;

Kan det være sant? Er virkelig folk så sjenerøse mot noen de ikke kjenner engang? Det må være en feil? Har virkelig én person alene satt inn 10000 kroner?
Uansett, TI TUSEN takk til hvem enn du er! Du aner ikke hvor mye det betyr!
Hver eneste krone hjelper, så vi blir glad for alt uansett om det er lite eller mye.
Utrolig rørende at noen vil hjelpe oss.
Det er jo nesten halvparten av alt vi trenger, det er jo sinnsykt. Hadde ikke regnet med dette, for å si det mildt.
Jeg kommer ikke til å tigge her etter penger og legge ut om hvor desperate vi faktisk er, men jeg legger ut én gang så folk som vil av egen fri vilje kan donere noe hvis de ønsker.
Gizmo har fått seg en egen konto, og den er 61296739757
Om det skulle komme inn mer (jeg forventer ikke det, men siden jeg nå har sett hvor gavmilde enkelte er så må jeg bare påpeke dette) enn hva operasjonene koster (de opererer et og et bein om gangen for at han skal kunne klare å gå) så blir ikke de ekstra pengene brukt på meg selv, de blir satt av til framtidige dyrlegebesøk og medisiner. Hadde ikke hatt samvittighet til noe annet!

"Until one has loved an animal, a part of one's soul remains unawakened."

  • Skrevet 27.01.2014 klokka 17:27
  • Kategori: Dyra mine

Gizmo ble 3 år på lørdag, og i går hadde vi selskap, så her kommer et lite(stort) bildedryss. Tok ikke så mye bilder i selve selskapet, så det ble mest detaljbilder.
Dere som følger siden til bloggen på facebook vet at vi har fått beskjed om at Gizmo har patellaluksasjon grad 2, og er veldig bekymret for dette, så det var godt å ha en dag med tankene på litt annet. Tenker omtrent ikke på annet om dagen, er så redd for å miste han.
Ta sjansen på operasjon og narkose og likevel miste han eller ta sjansen på å ikke operere og miste han etterhvert om han blir verre.. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Prøver å finne flere dyrleger som kan se på han, så jeg kan bli mer sikker på om det er noe galt eller ikke. Han viser nemlig ingen symptomer, og da er det så ekstra vanskelig å bestemme seg. Operasjonen er veldig dyr, men det er ikke dèt det står på, jeg tar heller opp lån om jeg må det, det er bare det å ikke vite og ta sjanser som er vanskelig. Jeg vet at dyrlegene på dyrehospitalet vi går til er flinke, de reddet Emil mange ganger da mange andre ville gitt opp, men ting kan jo skje likevel. Og mopsene er jo ekstra utsatt under operasjoner.

Men men, over til bursdagen og selskapet. Gizmo storkoste seg, og var helt utslått når det var over. Det var jeg og, siden jeg ikke hadde fått tatt medisiner i tillegg. Så det ble en goood natt.
I morgen skal han i hundebarnehage for første gang, spent på hvordan det går. Blir ikke så lenge første dagen, må prøve å se hvordan det går. Går det bra så blir det muligens èn dag i uken framover. Han er glad i å være sammen med andre hunder, så det burde gå bra.



(dette bildet er fra tidligere, men synes det er så fint :))









Med det samme jeg er innom her, så vil jeg tipse dere om noen herlige bøker. De er så søte og morsomme.









Beware ( cute ) dog

  • Skrevet 07.12.2012 klokka 20:55
  • Kategori: Dyra mine

I dag er Nero-gullet hele 4 år, og det måtte selvfølgelig feires. Nå er selskapet ferdig, og Nero har storkost seg hele dagen. Tipper han kommer til å sove godt i natt, og drømme om pølse-ost-leverpostei-cupcaken han fikk helt for seg selv.
Det snødde til og med litt i dag, det var jo perfekt! Både han og jeg er veldig glad i snø, så det passet bra.

Det ble en del kake og cupcakes til overs, så jeg gikk til et par av naboene mine med cupcakes. Tror de ble glad for det.

Her er noen (mange) bilder fra dagen, jeg har kost meg minst like mye som han. Elsker å se dyra mine glade, det finnes ikke noe bedre enn det.






Ferdig pyntet, og klar for gjestene!

Leon har også lik sløyfe, men han er litt vanskeligere å ta bilde av.



Nerosen sin cupcake. Pølse - og ostebiter, med leverposteitopping. Det slo bra an!
Hadde pirattema til han, for han lager hele tiden den arrrrr-lyden.





Det ble bestilt kake fra Jenseg i år også, har ikke så god tid til å bake når det er bursdag. Også vet jeg at det alltid er bra varer derfra. Men jeg laget cupcakes selv.







Gavene han fikk. Han fikk også Mariusgenseren som dere kan se på et par bilder.

A house is not a home without a pet.

  • Skrevet 05.08.2012 klokka 20:04
  • Kategori: Dyra mine


My little dog -- a heartbeat at my feet.


Dogs come when they're called, cats take a message and get back to you later.






Uansett hvor mange fine senger, huler og leker Leon får så er det ingenting som slår en enkel pappeske.


An animal's eyes have the power to speak a great language.

Death leaves a heartache no one can heal, love leaves a memory no one can steal.

  • Skrevet 06.06.2012 klokka 23:57
  • Kategori: Dyra mine

Selv om jeg ofte har nevnt Emil her på bloggen så nevner jeg han sjelden til andre ellers. For mange var han bare en hund, men for meg var/er han alt. Det er vanskelig for andre å skjønne. Jeg har aldri hatt noen andre som jeg har stolt på, og da er det ikke så rart at det var ekstra tungt å miste han. Det er ingen andre jeg er mer glad i enn han (og de to andre jeg har igjen, men det blir på en annen måte). Ingen av menneskene jeg kjenner kan måle seg med han.
Emil kom til oss lenge før jeg begynte å slite ordentlig, og har vært med meg gjennom alt. Og det at han faktisk stolte på meg og følte seg trygg etter at han ble mishandlet av noen andre betyr masse for meg.
Jeg er veldig glad for at han fikk det bra igjen, og at han kunne komme seg etter noe sånt. Han ble nesten femten og et halvt år. Og det er ganske utrolig med tanke på alt han gikk igjennom.
I dag er det akkurat et år siden han døde, men det føles som om det er mange år siden. Savner han helt ubeskrivelig mye.

Verdens vakreste Emil!



Our perfect companions never have fewer than four feet.

  • Skrevet 28.01.2012 klokka 13:29
  • Kategori: Dyra mine

I dag blir en skikkelig tung dag, det visste jeg for lenge siden at den kom til å bli. For på denne tiden i fjor og årene før så var jeg fullt i gang med selskap. I dag er nemlig Emils bursdag.
Det merkes godt. Og savnet er fortsatt ikke blitt noe mindre. Det blir egentlig bare verre og verre for hver dag som går. Emil ville blitt 16 år i dag. Noe av det verste er at han var klar i hodet til siste sekund, det var bare beina som ikke ville mer. Det gjorde alt mye verre.
Synes det er trist at han ikke fikk bli med på flyttingen, for han ville likt seg så godt her. Han var med inn til Bærum da vi holdt på å flytte dit, men vi rakk aldri å sove der før vi flyttet alt tilbake igjen. Var vel ikke meningen at vi skulle flytte da..

Når jeg blir trist av å tenke på deg så prøver jeg å tenke på at du fikk det i det minste godt de siste 13 årene. Tanken på at noen kunne skade deg gjør meg så sint, så jeg er glad for at du lærte at du fortjente bedre.

Lite bilderas av verdens vakreste Emil



Forrige bursdag.



Emil elsket å sole seg, kunne ligge ute i timevis.





Mamma savner deg, lille venn. Du vil aldri bli glemt selv om du ikke er blant oss lenger.
Jeg elsker deg.

28.01.1996 - 06.06.2011

Birthdays are good for you. Statistics show that the people who have the most live the longest.

  • Skrevet 07.12.2011 klokka 14:53
  • Kategori: Dyra mine

Nerosen min er 3 år i dag, og det skal selvfølgelig feires selv om ting er annerledes nå. Det blir veldig rart, men Nero gleder seg hvertfall. Han fikk pakker av meg rett over midnatt, og de falt i smak. Han fikk en hjernetrim-leke(sånn til å legge godteri oppi) og godis fra favorittmerke hans.
Jeg har hatt litt mye å ordne med nå, så jeg bestilte kake i stedet for å lage selv. Bestilte fra Jenseg, så vet at den blir bra. Så lager jeg heller vafler selv.

Nå skal jeg rydde ferdig her, så kommer det sikkert noen flere bilder på facebook-siden til bloggen senere :)

Dogs' lives are too short. Their only flaw, really.

  • Skrevet 02.11.2011 klokka 23:20
  • Kategori: Dyra mine

Etter Emil ble borte fra oss så har Nero blitt så voksen. Akkurat som om han føler at han må være voksen nå som han ikke har storebroren sin lenger. Blitt utrolig mye roligere og kosete.
Han var helt vill før, såpass at vi måtte inn på tanken på å kastrere han. For han var litt vel interessert i Emil og Leon, pluss at han markerte bare på trass. Og dyrlegene sa at det var eneste mulighet. Men nå har han som sagt blitt mye mer voksen, selv om han ikke sluttet helt med markeringen. Så nå for en måneds tid siden ca så fikk han et hormonimplantat satt inn ved nakken/ene øret, og han har så og si sluttet å gjøre fra seg inne med mindre han er dårlig og ikke alltid rekker å vise at han vil ut. Så jeg er utrolig stolt av han, som har blitt så mye flinkere, og glad for at han slipper å bli kastrert. For det er virkelig ikke noe jeg ville gjort for moro skyld, synes det blir å ta vekk mandigheten hans. Og det synes jeg ikke at jeg har noe rett til å gjøre.
Etter Emil ble borte så har han også fått veldig kort lunte når det gjelder andre hunder, han orker ikke mas og tull. Han vil heller leke med lekene sine sammen med meg eller andre personer i stedet for andre hunder. Isack (søskenbarnet hans) er litt for leken for hans smak nå, så når Isack prøver å leke med han så bjeffer han skikkelig til han. Sånn var det med Otto også, han var ikke noe for den lekingen hans heller.

Så jeg er sikker på at han savner Emil like mye som det jeg gjør, og lekene til Emil er favorittene hans nå.
Om litt over en måned så har Nero bursdag, og siden ting er veldig annerledes nå enn sist det var bursdagsfeiring her så blir det en annerledes feiring. Det blir ikke like stort, for jeg orker rett og slett ikke. Men feiring blir det, selv om Emil er borte så kan jeg ikke glemme Leon og Nero heller.


Lille gutten som plutselig ble så stor.

You and I know what it's like to be kicked down. Forced to fight.

  • Skrevet 06.09.2011 klokka 11:13
  • Kategori: Dyra mine

I dag er det 3 måneder siden Emil sovnet inn. Det føles mye lenger siden. Savner han helt ubeskrivelig.
Bare det å høre småsnorkingen hans, se hvor glad han ble når jeg kom hjem, se hvor mye han koste seg når han lå ute å solte seg eller fikk noe han var ekstra glad i..
Livet nå er grusomt. De rundt meg synes at jeg virker gladere, men dere skulle bare visst hvordan jeg faktisk føler meg. Jeg føler at det blir bare verre og verre, jeg vil ikke mer.. Har en konstant klump i halsen.

Jeg er ikke en person som viser så mye følelser til andre rundt meg, så ofte smiler jeg bare for å gjøre det enkelt, og slippe å høre at jeg sipper og klager. De på sykehuset spør meg ofte om hva målet mitt er med å være der. Og helt ærlig så vet jeg ikke, jeg vil jo egentlig bare dø. Eller, jeg vil vel ikke, men jeg er så sliten av å leve. Så jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker.

Å høre folk si "sånn er livet" er ikke spesielt oppmuntrende heller akkurat. Jeg vet jo at livet er sånn, men å høre folk bagatellisere ting som er så vanskelig for meg irriterer meg grenseløst. For andre var det jo "bare en hund", noe som i deres øyne ikke kan sammenlignes med et menneske. Men for meg var, og er fortsatt, Emil viktigere enn noe annet. Han er grunnen til at jeg fortsatt lever, for jeg var veldig nære å ta livet mitt, men holdt ut fordi han trengte meg. Så ingen vil noen gang forstå hvor viktig han er for meg.

Det at jeg tenker på å få meg en hund til er ikke for å erstatte Emil, det er fordi jeg trenger dyr i livet mitt, og fordi jeg trenger å ha noen som er avhengig av meg.

Oppe i alt det triste så er jeg hvertfall glad for at Emil fikk mange gode år sammen med meg. For livet hans startet grusomt. Han ble mishandlet av de han kom til først etter å ha vært i kennel. Heldigvis oppdaget hun som hadde han aller først det, så hun tok han tilbake. Og etter det ble han aldri helt seg selv, var veldig skeptisk til andre mennesker. Så det at han stolte på meg betyr mye. Og jeg føler meg som verdens heldigste som hadde han i livet mitt i så mange år. Emil vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt, selv om han ikke er her med meg.


Where you used to be, there is a hole in the world, which I find myself constantly walking around in the daytime, and falling in at night.  I miss you like hell.

28.01.1996 - 06.06.2011

  • Skrevet 06.06.2011 klokka 11:28
  • Kategori: Dyra mine

Da kom dagen, den mest grusomme dagen i mitt liv. Jeg mistet det kjæreste jeg hadde. Lille Emil, liten kropp med verdens beste personlighet.
Du var og vil alltid fortsatt være den viktigste i livet mitt uansett hvem andre som kommer inn. Du er grunnen til at jeg fortsatt er i live, og det skal mye selvkontroll til før jeg ikke gjør noe dumt nå.
Det var helt ubeskrivelig å stå der å skulle velge urne før du i det hele tatt hadde sovnet helt inn. Jeg visste lenge at det kom til å skje snart, for beina dine sviktet sakte, men sikkert. Jeg håper så inderlig at du har det bedre nå, og at jeg ikke tok feil valg. Alt var kun for ditt beste.
Ingen vil noen gang kunne måle seg med deg, verken personer eller andre dyr. Jeg vil aldri bli den samme igjen. Jeg skal tenne et lys for deg hver dag til den dagen jeg dør, for å hedre deg og vise at jeg aldri kommer til å glemme deg. Du har gjort meg til den jeg er, og savnet av deg vil aldri bli mindre.
Uansett hvor mye jeg ler eller smiler vil det alltid fra nå av være falskt.

Mange vil nok nå tenke at jeg er kald, som sitter her å skriver om din død rett etter at det har skjedd, men jeg orker ikke spørsmål om deg i dagene framover. Tårene triller bare jeg tenker på deg.

Du fikk en tøff start på livet og havnet i altfor gale hender. Jeg er så glad for at du kom hit til meg så jeg kunne vise deg hvordan du fortjener å bli behandlet. Du har alltid vært en helt spesiell hund, og det er bare jeg som forstår hvordan du tenker. Du snakket jo ikke, men jeg kunne alltid se på deg om noe var galt.
Jeg merker allerede en stor forskjell her. Verken jeg, Leon eller Nero er den samme som når du var her. Alle merker at noe er forferdelig galt.
Ingen vil noen gang forstå den kontakten vi hadde, eller hvorfor jeg var så opptatt av deg. Men det bryr jeg meg ikke om i det hele tatt. Det blir så rart å legge seg i kveld uten deg ved siden av meg på puta. Lyden av sovende deg og litt småsnorking var det herligste i verden. Heldigvis har jeg masse bilder og videoer av deg, selv om det ikke kan sammenlignes med å ha deg her så er det en bittebitteliten trøst.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre uten deg, eller om jeg i det hele tatt klarer meg. Du var, og er fortsatt alt.

Jeg elsker deg.



Leon 4 år

  • Skrevet 16.05.2011 klokka 13:27
  • Kategori: Dyra mine

I går var det bursdagsfeiring her, for Leon som ble hele 4 år. Han koste seg masse, og uansett hva dere sier, så vet jeg at han vet at han hadde bursdag. Han var helt i hundre, og var kjempeglad for alt han fikk. Han har lekt med alt, og smakt på det meste han fikk. Så takk til dere som kom for å feire med Leon.



Emil-gullet 15 år!

  • Skrevet 28.01.2011 klokka 12:41
  • Kategori: Dyra mine

I dag er Emil hele 15 år. Helt utrolig. Livet hans startet med mishandling, det ble heldigvis oppdaget av hun som solgte han, så han ble tatt tilbake igjen derfra. Så kom han hit når han var 2 år. Det har vært mange operasjoner med årene, men Emil er så sterk at han har kommet seg av alle sammen. Lille tøffingen min. Mamma er så glad i deg, gullet <3

Av meg fikk han bilsete/reiseseng, en godisboks med organisk biff og kylling og et pledd. Også får han vel mer av de folka som kommer i selskapet hans :)

<3

  • Skrevet 29.08.2010 klokka 21:13
  • Kategori: Dyra mine


Etter noen forferdelige uker med sykdom er Emilsen nå friskemeldt!

Emilsen og Nerosen

  • Skrevet 04.07.2010 klokka 17:57
  • Kategori: Dyra mine
Tatt så mye fine bilder av de i det siste, så her kommer det et lite bilderas :p


























Sykkeltur :)

  • Skrevet 06.05.2010 klokka 15:04
  • Kategori: Dyra mine
GØY! :)





Fotografbilder

  • Skrevet 09.04.2010 klokka 14:59
  • Kategori: Dyra mine
Som jeg skrev i forrige innlegg så skulle jeg legge ut bildene fra fotografen når de var ferdig, og her er noen av de.















Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med bildene. Bestilte et stort bilde med 3 små bilder og et stort, og et avlangt med 3 bilder på :)



EmiLeoNero <3

  • Skrevet 12.02.2010 klokka 13:03
  • Kategori: Dyra mine
Fått meg nytt kamera, så da må guttene mine være modeller.


















Fotogene små skapninger ♥

Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 26 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tina_mariie@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits