hits

tina marie kjenner

Let us be grateful to those who make us happy; they are the charming gardeners who make our souls blossom.

Etter Gizmo kom til meg så har ikke lenger depresjon vært et like stort problem som før. Og det er så deilig, å endelig ikke være like langt nede som jeg har vært.
Jeg sliter derimot mye mer med angst, noe som fører til enda sterkere tvangstanker (utprøving av forskjellige medisiner mot det gjør ikke akkurat saken lettere, da det tuller helt med hodet) fordi jeg er redd det skal skje han (og de to andre selvfølgelig) noe. Og spesielt siden han har fått konstatert patellaluksasjon av to dyrleger.
Jeg er fullt klar over at dyr ikke lever like lenge som mennesker, men jeg jeg hadde vel ikke regnet med at problemene kom så fort som de gjorde.
Og det er ikke det at Leon og Nero ikke betyr like mye, for det gjør de, men Gizmo har en så sterk personlighet som lyser opp hvertfall min hverdag.
Han er en så lykkelig liten tass, man kan ikke være langt nede når man ser hvor glad han er. Og hvor glad han blir for de minste ting.
Dere skulle for eksempel sett hvor glad han blir når jeg henter han i hundebarnehagen. Han tar helt av. Og det er ikke fordi han ikke trives der, for han er faktisk veldig glad i å være der, og spesielt hvis det er noen han liker ekstra godt der. Han er bare så uendelig glad i meg, og det å se hvor glad han er gjør meg også veldig glad. For jeg er minst like glad i han, og det å se at de jeg er glad i har det bra er det aller viktigste for meg. Er ingenting som gjør meg like glad som det. Det er kanskje veldig klisje, men sånn er det faktisk for meg :)

Jeg håper så inderlig at Gizmo kommer seg. Han er bare 3 år, og er en så livsglad hund. Han fortjener ikke å måtte gå gjennom noe vondt.
Det er ikke noe alternativ å ikke operere han pga pengemangel, når en operasjon kan gjøre han helt frisk. Jeg gjør virkelig hva som helst for å løse det på en eller annen måte.

Selv om jeg har Asperger og veldig mange (dessverre) fortsatt forbinder det med å være egoistisk og ikke tenke like mye på andre som seg selv så er det hvertfall helt feil i mitt tilfelle. Det å se at de jeg er glad i er glade gleder meg mer enn noe annet.

Nå skulle ikke dette være noe negativt innlegg, men jeg må bare kommentere noe jeg ofte blir spurt om.
Jeg får nemlig ofte spørsmål om jeg ikke er glad i mennesker og ikke bare dyr. Det er et enkelt svar på det. Jo, jeg kan fint være like glad i et menneske, men det har seg bare sånn at sånn som livet mitt er nå så er dyrene de som står meg nærmest.
Det irriterer meg litt at folk ser på meg som at jeg lever i min egen verden og ikke tenker på andre mennesker. For det er helt feil.
Jeg kunne for eksempel hatt et vanlig liv med kjæreste, og barn etterhvert, det er bare ikke noe jeg stresser med. Jeg tar livet som det kommer. Så det er ikke sånn at jeg ikke har evnen til å være like glad i mennesker som dyr, måtte bare nevne det da jeg er lei av å høre at andre tror det om meg. Fordommer er kjedelige greier, hva med å heller prøve å sette seg inn i andres situasjon?

Vi er forresten mye ute på forskjellige hundetreff, så om du bor i nærheten og har lyst til å hilse på Gizmo og meg så er det bare å si fra :)

How beautiful a day can be when kindness touches it!

  • Skrevet 14.04.2014 klokka 10:18
  • Kategori: Dyra mine

Her startet dagen med et sjokk! Har fremdeles ikke sunket inn tror jeg, tror fortsatt at det ikke kan være sant.
Må nesten starte helt fra begynnelsen for at dere skal skjønne hva det handler om, for dere som bare følger med her har vel ikke fått med dere hva som bekymrer meg om dagen.

Vi var hos en dyrlege i Ski på mandag for å få en annens mening angående bakbeina til Gizmo. Og han hadde dessverre ikke gode nyheter han heller.
Fikk beskjed om at Gizmo har patellaluksasjon grad 2-3 på ene beinet og grad 3 på det andre. Så nå som to stk har sagt at det er patellaluksasjon så er det ganske sikkert at det faktisk er det.
Den operasjonen som han trenger koster 12000 pr bein, også kommer det sikkert medisiner oppå det igjen. Vet ikke om han må ha noe rehabilitering også, det tar jo 6 ( +/- ) uker å komme seg etter noe sånt.
Og siden jeg ikke har sjans til å komme opp med så mye penger med en gang så følte jeg meg rimelig desperat.
Da jeg fortalte om hva vi hadde fått beskjed om på instagram'en til Gizmo ( gizmothecutepug ) så tilbød folk å hjelpe med en gang! Snakk om fantastisk snille mennesker!
Det er visst folk som har greid å samle sammen nesten alt og noen ganger alt de har trengt på den måten før, og det var veldig rørende at så mange ønsket å hjelpe gutten min.
Jeg er overhodet ikke ute etter å tigge, men når folk tilbyr å hjelpe så kan jeg ikke si nei når situasjonen er som den er. Det er jo ikke sånn at jeg ber om penger til eget forbruk, det er for å gjøre Gizmo frisk. Da stiller det seg annerledes synes jeg.
Jeg hadde uansett ikke regnet med at jeg greide å få inn så mye penger, siden jeg ikke har spurt rett ut om noen kan hjelpe, men da jeg var ute med Gizmo på morgenen i dag så skulle jeg bare sjekke nettbanken for å se om han hadde fått noe, og da så jeg plutselig dette ;

Kan det være sant? Er virkelig folk så sjenerøse mot noen de ikke kjenner engang? Det må være en feil? Har virkelig én person alene satt inn 10000 kroner?
Uansett, TI TUSEN takk til hvem enn du er! Du aner ikke hvor mye det betyr!
Hver eneste krone hjelper, så vi blir glad for alt uansett om det er lite eller mye.
Utrolig rørende at noen vil hjelpe oss.
Det er jo nesten halvparten av alt vi trenger, det er jo sinnsykt. Hadde ikke regnet med dette, for å si det mildt.
Jeg kommer ikke til å tigge her etter penger og legge ut om hvor desperate vi faktisk er, men jeg legger ut én gang så folk som vil av egen fri vilje kan donere noe hvis de ønsker.
Gizmo har fått seg en egen konto, og den er 61296739757
Om det skulle komme inn mer (jeg forventer ikke det, men siden jeg nå har sett hvor gavmilde enkelte er så må jeg bare påpeke dette) enn hva operasjonene koster (de opererer et og et bein om gangen for at han skal kunne klare å gå) så blir ikke de ekstra pengene brukt på meg selv, de blir satt av til framtidige dyrlegebesøk og medisiner. Hadde ikke hatt samvittighet til noe annet!

Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 27 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tinamariekjenner@icloud.com

Search

Bloggdesign