tina marie kjenner

I'm still alive, but I'm barely breathing..

Livet uten Emil er grusomt.. Og det har ikke engang helt gått opp for meg at han er død, så det blir vel bare verre etterhvert. Og enkelte har vist så utrolig lite forståelse for at jeg sørger. Selv om jeg smiler så betyr ikke det at det går bra, jeg er bare ikke en person som viser så mye følelser foran andre. Og det som irriterer meg mest er folk som prater dritt om meg til andre, og som er helt annerledes mot meg. Å prate dritt om meg er èn ting, men å prate dritt om meg når jeg nettopp har mistet det kjæreste jeg hadde, da synker du lavt. Håper karmaen kommer og biter dere hardt en dag..

Og til dere som har tilbydt dere å holde meg med selskap, beklager at jeg ikke har svart. Jeg har bare ikke orket. Jeg har vært så utrolig sliten og trøtt, etter legen øket dosen på medisinene mine så har jeg ikke orket noe omtrent, og blitt trøtt av ingenting. Jeg vet ikke om det er dødsfallet eller medisinene som gjør det, men jeg har blitt ganske likegyldig til ting, og ingenting gleder meg. I dag fikk jeg iPaden jeg bestilte for en stund siden, og ikke engang det gjorde meg noe særlig gladere. Alt er tiltak, og alt føles meningsløst..

Det er ikke bare jeg som sørger, men også Nero og Leon. Alle 3 pleide å spise frokost sammen, og Emil og Nero pleide å bytte skål når de hadde kommet halvveis, og Nero sitter nå å venter på å bytte skål, selv om Emil ikke er her. Det er så trist å se.. Nå har det gått litt over en uke siden Emil ble borte, og de begynner å skjønne at han ikke kommer tilbake. Nero er kjempetrist, han som en gang var verdens lykkeligste. Pleide å kalle han for min lille lykkepille, nå er han bare trist. Når vi passet en annen hund i helgen så var lunta til Nero så kort, noe den aldri var før. Så han kunne ikke være sammen med han alene, måtte være med meg hele tiden.

Håper så inderlig at sorgen blir lettere å takle etterhvert, for jeg orker ikke stort mer av det her nå..

Lille Nero som venter..

Sarah West - Tag min hånd

28.01.1996 - 06.06.2011

  • Skrevet 06.06.2011 klokka 11:28
  • Kategori: Dyra mine

Da kom dagen, den mest grusomme dagen i mitt liv. Jeg mistet det kjæreste jeg hadde. Lille Emil, liten kropp med verdens beste personlighet.
Du var og vil alltid fortsatt være den viktigste i livet mitt uansett hvem andre som kommer inn. Du er grunnen til at jeg fortsatt er i live, og det skal mye selvkontroll til før jeg ikke gjør noe dumt nå.
Det var helt ubeskrivelig å stå der å skulle velge urne før du i det hele tatt hadde sovnet helt inn. Jeg visste lenge at det kom til å skje snart, for beina dine sviktet sakte, men sikkert. Jeg håper så inderlig at du har det bedre nå, og at jeg ikke tok feil valg. Alt var kun for ditt beste.
Ingen vil noen gang kunne måle seg med deg, verken personer eller andre dyr. Jeg vil aldri bli den samme igjen. Jeg skal tenne et lys for deg hver dag til den dagen jeg dør, for å hedre deg og vise at jeg aldri kommer til å glemme deg. Du har gjort meg til den jeg er, og savnet av deg vil aldri bli mindre.
Uansett hvor mye jeg ler eller smiler vil det alltid fra nå av være falskt.

Mange vil nok nå tenke at jeg er kald, som sitter her å skriver om din død rett etter at det har skjedd, men jeg orker ikke spørsmål om deg i dagene framover. Tårene triller bare jeg tenker på deg.

Du fikk en tøff start på livet og havnet i altfor gale hender. Jeg er så glad for at du kom hit til meg så jeg kunne vise deg hvordan du fortjener å bli behandlet. Du har alltid vært en helt spesiell hund, og det er bare jeg som forstår hvordan du tenker. Du snakket jo ikke, men jeg kunne alltid se på deg om noe var galt.
Jeg merker allerede en stor forskjell her. Verken jeg, Leon eller Nero er den samme som når du var her. Alle merker at noe er forferdelig galt.
Ingen vil noen gang forstå den kontakten vi hadde, eller hvorfor jeg var så opptatt av deg. Men det bryr jeg meg ikke om i det hele tatt. Det blir så rart å legge seg i kveld uten deg ved siden av meg på puta. Lyden av sovende deg og litt småsnorking var det herligste i verden. Heldigvis har jeg masse bilder og videoer av deg, selv om det ikke kan sammenlignes med å ha deg her så er det en bittebitteliten trøst.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre uten deg, eller om jeg i det hele tatt klarer meg. Du var, og er fortsatt alt.

Jeg elsker deg.



..

Jeg vet at flere jeg kjenner, og sikkert flere av dere som leser også synes at jeg skriver om altfor personlige ting og at jeg heller burde syte til en psykolog. Men det kunne ikke brydd meg mindre. Om jeg kan hjelpe èn person med å slippe å føle seg alene om slike problemer så er jeg fornøyd.
Som jeg har sagt mange ganger før så setter jeg utrolig stor pris på å få høre fra dere. Jeg er ikke alltid like flink til å svare folk, og det er jeg lei meg for. Enten så er det fordi jeg er i en dårlig periode, eller så er det fordi jeg sliter med å vite hva jeg skal si. Redd alt jeg sier blir feil.
Nå for tiden er det en veldig dårlig periode for meg. Det er veldig lite som skal til for å såre meg. Jeg føler meg veldig alene. Og selv om det er kjempekoselig å få kommentarer og meldinger så skulle jeg så ønske at noen ville være med meg. Føler meg ikke bra nok for noen. Det er et par ting som jeg ikke skriver om her som jeg sliter veldig med, og som plager meg hver eneste dag. Jeg kan ikke skrive om det her, fordi jeg vet at jeg ville fått større problemer med det da.

På fredag skal jeg til gruppesamtale hos psykolog igjen. Jeg føler ikke at det hjelper noe særlig på noe av det jeg sliter med, men det er godt å bare være blandt andre mennesker. Spesielt når de kan forstå seg på meg.
Og når det gjelder de medisinene jeg går på(Zoloft og Sobril(når jeg føler at jeg trenger det)), så har ikke det hjulpet noe særlig heller. Men samtidig tør jeg ikke å slutte, for da er jeg redd jeg blir enda mer deprimert. Og om jeg detter enda lenger ned nå så er jeg redd jeg gjør noe dumt. Det er så provoserende å høre folk klage over småting når jeg sliter såpass som jeg gjør. Jeg kan godt tenke meg at andre tenker det om meg og. At jeg skal være glad for det jeg har, og ikke klage sånn. Jeg vet at spesielt èn person ser på meg som veldig utakknemlig.. Men de aner ikke hvordan angst, depresjon, asperger syndrom og spiseproblemer er. Hadde de hatt den minste anelse hadde de ikke tenkt tanken engang.
For ja, selv om jeg ikke nevner det så ofte så sliter jeg med maten. Det ser jo ikke sånn ut siden jeg er overvektig, men hver eneste gang jeg spiser(uansett hva) så får jeg dårlig samvittighet. Og hadde jeg vært fornøyd med kroppen min så hadde jeg turt så mye mer. Det er faktisk det jeg sliter mest med. For hadde jeg hatt mer selvtillit så hadde jeg turt å be mer om hjelp, prøve mer for å få meg venner, gå ut mer.. Det er ikke sjelden jeg føler meg kvalm og svimmel fordi jeg ikke har klart å få i meg noe mat. Måten enkelte behandler meg på gjør bare spiseproblemene verre. Alt jeg sliter med har noe å gjøre med spising. Alt peker tilbake på det. Det er ekstremt slitsomt. Noe som mange ikke tenker på engang, er et megastort problem for meg.
"Spis sunt og tren regelmessig" får jeg høre hver eneste gang jeg nevner det problemet. Lett for andre å si. Jeg tør ikke dra på SATS lenger, fordi jeg er redd for å møte på kjente, og det er ingen som vil dra dit sammen med meg heller. Svømme klarer jeg ikke, fordi jeg har så komplekser for kroppen min + at jeg skjemmes over sår og arr som jeg har påført meg selv. Jeg er kjempestolt når jeg tør å dra meg selv ut på sykkeltur, for jeg er veldig redd for å møte på kjente når jeg er ute. Og for dere som liker siden min på facebook så så dere jo at jeg møtte på en uhyggelig bekjent i stad når jeg var på sykkeltur, det ødela for meg i mange dager framover.. Uansett hvor mye jeg prøver å glemme det, så går det bare ikke.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger..


 

Connie Lopez - Why

Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 26 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tina_mariie@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits