hits

tina marie kjenner

The feeling of sleepiness when you are not in bed, and can't get there, is the meanest feeling in the world.

  • Skrevet 24.09.2011 klokka 22:02
  • Kategori: Blogg

Helt fra første dagen jeg var på Veum og fram til for et par uker siden har Vallergan hjulpet meg kjempemye i forhold til søvn. Jeg har sovet tungt og lenge. Hele livet har jeg slitt med søvnen, og spesielt den tiden jeg har vært langt nede. Men nå virker brått ikke Vallerganen lenger, og jeg er så redd for å dette enda lenger ned pga mangel på søvn. Og jeg får ikke høyere dose av legen på DPS. Jeg har fått en ny type antidep som skal gjøre meg trøttere, men alt den har gjort hittil er å gjøre meg trøtt konstant, uten å klare å sove lenge. Jeg er så forferdelig sliten, jeg vil bare sove. Det er ille å ikke klare å sove når man er så trøtt altså...

How beautifully leaves grow old. How full of light and color are their last days. - John Burroughs

  • Skrevet 20.09.2011 klokka 20:54
  • Kategori: Blogg

Denne uken så er ikke hun som har collagegruppen her, men vi laget noe likevel. Jeg hadde temaet "Høst". Og høst for meg er å kose seg inne når det er drittvær ute, samtidig som det er masse fine farger. Og litt av det jeg ville få fram med det jeg satt sammen denne gangen er at jeg er ikke så ulik andre på min alder, jeg liker de samme tingene. Jeg er opptatt av hud - og hårpleie og andre slike ting. Og på høsten og vinteren synes jeg det er ekstra kos å pleie seg selv inne. Og spesielt nå som jeg skal flytte(kommer mer om det på fredag), så blir det ekstra deilig å slappe helt av hjemme hos meg selv.

Jeg brukte forresten ekte blader. Noe som tok sin tid å få til, for vi hadde ikke kontaktpapir her, så jeg teipet over i stedet. Hadde tenkt til å ha litt mer høstfarger på bladene, men de som var grønne var så og si uten hull, så da syntes jeg det ble penere sånn, og heller ha litt fargerike papirblader rundt.

Never apologize for showing feelings. When you do so, you apologize for the truth.

  • Skrevet 09.09.2011 klokka 02:17
  • Kategori: Blogg

I dag(torsdag) var jeg på gruppesamtale hos psykolog. Aspergergruppen. Men det er ikke lenger en gruppe.
Noe jeg synes er veldig trist, men jeg klandrer ikke de som har valgt å ikke fortsette. Ikke deres skyld at det blir for mye for dere. Nå er det bare meg og en til igjen, så vi fikk et valg. Og siden han andre ville fortsette så var det opp til meg. Og jeg syntes at vi hvertfall kunne gå ferdig de gangene som er satt opp. Så får vi se etter det, om det bare blir alenesamtaler med psykologen, eller noe.

Det har vært fint å se hva deres interesse er. For jeg forstår så godt den følelsen av å være veldig interessert i noe, og da ville hvertfall jeg vært glad for å ikke bli sett på som rar. Og heller hørt om hva de er interessert i.
I dag hadde han andre med seg noe han hadde laget. Og det var så utrolig fint laget. Han både tegnet og laget bilder og kort. Og det så ut som en kunstner hadde laget det. Og sist gang så var det en som kom med bilder av det han var opptatt av. Og det var dyr(slanger, edderkopper..), og selv om jeg er redd for sånt så er det gøy å se andre vite så mye om slikt og se hva de liker å gjøre. Helt utrolig hvor mye kunnskap de har, og hvor flinke de er med det de driver med.

Så egentlig ville jeg bare si til dere at jeg kan virkelig anbefale en slik gruppe. Og om dere bor i Østfold så kunne dere kanskje blitt med på den samme gruppen? Det er godt å møte andre med samme diagnose, som man kan kjenne seg igjen i. Det betyr så utrolig mye. Jeg var med på en lignende gruppe hos habiliteringstjenesten da jeg gikk på ungdomsskolen, men det var noe helt annet. Der følte jeg meg ikke lik de andre i det hele tatt. Så selv om èn gruppe kanskje ikke er noe særlig, så kan en annen være det. Det vet jeg av erfaring.

Why can't we get all the people together in the world that we really like and then just stay together?  I guess that wouldn't work. Someone would leave. Someone always leaves. Then we would have to say good-bye. I hate good-byes. I know what I need. I need more hellos. 

~Charles M. Schulz

I scrapbook therefore I am - broke.

  • Skrevet 07.09.2011 klokka 17:53
  • Kategori: Blogg

Jeg spurte på facebook om hva dere ville lese mer av, og utrolig nok ville dere høre mer om min kjedelige hverdag. Så i dag har jeg laget litt kort, og tenkte jeg kunne vise dere dem.

Men først skal jeg vise dere noe jeg laget i collagegruppa her om dagen, gjorde det ferdig med tekst og slikt i dag. Oppgaven het "Innside, utside". Man skulle vise hva man tenkte på, og hva man viser andre at man er interessert i. Ikke så lett å forklare, så det får holde. Jeg satt inn 3 bilder av Emil inni sirkelen, fordi jeg preges av savn etter han. Og utenfor sirkelen har jeg bilder av alle 3 + nye tantebarnet ved navn Isack.

Just as pieces stitched together in a quilt warm our bodies, scrapbooks bind together memories to warm our hearts.


Og så til kortene..

 

You and I know what it's like to be kicked down. Forced to fight.

  • Skrevet 06.09.2011 klokka 11:13
  • Kategori: Dyra mine

I dag er det 3 måneder siden Emil sovnet inn. Det føles mye lenger siden. Savner han helt ubeskrivelig.
Bare det å høre småsnorkingen hans, se hvor glad han ble når jeg kom hjem, se hvor mye han koste seg når han lå ute å solte seg eller fikk noe han var ekstra glad i..
Livet nå er grusomt. De rundt meg synes at jeg virker gladere, men dere skulle bare visst hvordan jeg faktisk føler meg. Jeg føler at det blir bare verre og verre, jeg vil ikke mer.. Har en konstant klump i halsen.

Jeg er ikke en person som viser så mye følelser til andre rundt meg, så ofte smiler jeg bare for å gjøre det enkelt, og slippe å høre at jeg sipper og klager. De på sykehuset spør meg ofte om hva målet mitt er med å være der. Og helt ærlig så vet jeg ikke, jeg vil jo egentlig bare dø. Eller, jeg vil vel ikke, men jeg er så sliten av å leve. Så jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker.

Å høre folk si "sånn er livet" er ikke spesielt oppmuntrende heller akkurat. Jeg vet jo at livet er sånn, men å høre folk bagatellisere ting som er så vanskelig for meg irriterer meg grenseløst. For andre var det jo "bare en hund", noe som i deres øyne ikke kan sammenlignes med et menneske. Men for meg var, og er fortsatt, Emil viktigere enn noe annet. Han er grunnen til at jeg fortsatt lever, for jeg var veldig nære å ta livet mitt, men holdt ut fordi han trengte meg. Så ingen vil noen gang forstå hvor viktig han er for meg.

Det at jeg tenker på å få meg en hund til er ikke for å erstatte Emil, det er fordi jeg trenger dyr i livet mitt, og fordi jeg trenger å ha noen som er avhengig av meg.

Oppe i alt det triste så er jeg hvertfall glad for at Emil fikk mange gode år sammen med meg. For livet hans startet grusomt. Han ble mishandlet av de han kom til først etter å ha vært i kennel. Heldigvis oppdaget hun som hadde han aller først det, så hun tok han tilbake. Og etter det ble han aldri helt seg selv, var veldig skeptisk til andre mennesker. Så det at han stolte på meg betyr mye. Og jeg føler meg som verdens heldigste som hadde han i livet mitt i så mange år. Emil vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt, selv om han ikke er her med meg.


Where you used to be, there is a hole in the world, which I find myself constantly walking around in the daytime, and falling in at night.  I miss you like hell.

There is a fine line between dreams and reality, it's up to you to draw it.

  • Skrevet 05.09.2011 klokka 13:47
  • Kategori: Blogg

Da var det klart, jeg skal kjøpe meg leilighet. Utrolig mye mer betryggende enn å leie. Liker ikke tanken på at andre har nøkler til der jeg skal bo, og å ikke kjenne de jeg leier hos. Så det var veldig godt å høre at jeg kan få lån så jeg kan kjøpe min egen leilighet. Har så smått begynt å lete etter en. Så en fin i stad, så da blir det kanskje visning neste uke.

Ble intervjuet av TOPP i dag :)

  • Skrevet 01.09.2011 klokka 21:33
  • Kategori: Blogg

Hjemme etter en lang dag i Oslo. Skulle dit for å bli intervjuet av bladet Topp. Kan si ifra når det kommer, om dere vil lese det.

Utfordrer meg selv stadig vekk med å bli med på slike ting. Jeg har jo problemer med å møte nye mennesker, så at jeg klarer å presse meg selv til å gjøre slikt synes jeg er stort. Det er nok ikke noe problem for dere, men jeg blir hvertfall stolt av meg selv når jeg tør slikt.

Synes det gikk ganske greit egentlig, selv om det føltes litt rart å snakke til en fremmed om hva jeg har opplevd og hvordan hverdagen min med Asperger er. Spent på hvordan det kommer til å se ut i bladet. Sånn utenom dere som leser her så er det veldig få jeg har fortalt det til av de jeg kjenner i virkeligheten, så spent på hva de kommer til å si når de ser det. Og håper at jeg ikke har sagt noe som kan fornerme noen, er ikke så lett å vite hva man skal si i en sånn situasjon når man er superstressa fra før. Om jeg ikke hadde roet meg ned med en sobril så hadde jeg vel besvimt pga stress og uro, så det er ikke bare bare.

Selve intervjuet og å ta litt bilder tok jo ikke så lang tid, så siden jeg først var i Oslo så gikk jeg litt rundt. Lenge siden jeg har vært der nå, og rart å tenke på at jeg egentlig skulle bodd der nå.


Leon-gullet som prøvde å bli med tilbake til Halden forrige helg ^^

Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 27 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tinamariekjenner@icloud.com

Search

Bloggdesign