hits

tina marie kjenner

You can tell more about a person by what he says about others than you can by what others say about him. - Leo Aikman

  • Skrevet 08.11.2011 klokka 15:21
  • Kategori: Blogg

Skulle bare si at denne uken er det siste mulighet for å kjøpe topp-bladet med intervjuet av meg. Koselig at så mange av dere har lest og gitt tilbakemeldinger på hva dere synes :)



He who has a why to live can bear almost any how.

En ting jeg har tenkt en del på i det siste er om jeg ikke har rett til å være stolt over å ha kjøpt meg leilighet? Jeg er jo "bare" 20 år, og det er ikke alle som kan det i den alderen. Men så får jeg jo høre at jeg har jo ikke kjøpt den, siden jeg er uføretrygdet så har jeg jo fått den. Det synes jeg er helt feil å si, for jeg har så absolutt kjøpt den selv. Ja, jeg er uføretrygdet, men det er da en god grunn til det. Jeg snylter ikke. Kunne jeg jobbet så ville jeg selvsagt gjort det, men det orker jeg ikke nå som ting er som de er.
Jeg kunne brukt de pengene jeg får på alt mulig tull, men jeg har heller valgt å bruke de på noe fornuftig som leilighet. Jeg var (er forsåvidt fortsatt) veldig glad i å handle, men har fått hjelpeverge som tar seg av det økonomiske, så da er det slutt på altfor mye shopping. Og dermed har jeg spart meg opp en del bare på noen få måneder.

I dag fikk jeg høre at ei ikke skjønte hvordan jeg hadde klart å kjøpe meg leilighet, og jeg både lo og ble såret over det. For det er trist at så få har tro på meg, men samtidig så deilig å vise at jeg klarer meg selvom ting er som de er. Dette er snakk om en person som er i ganske nær familie, jeg nevner ikke navn, for jeg synker ikke så lavt pluss at personen det er snakk om ikke vet om at jeg vet det. Men jeg skal vise folk at jeg kan klare meg jeg, om jeg bare orker å holde ut i den vanskelige tiden jeg går gjennom nå.
At de ikke tør å spørre meg eller si noe til meg rett ut sier bare mer om de enn meg, jeg er i det minste ærlig.

Jeg gleder meg til å vise fram leiligheten min jeg, og skammer meg ikke over at jeg tar i mot hjelp. Er man ikke heller sterk som tør å vise svakhet? Det mener hvertfall jeg. Jeg tør å innrømme at jeg trenger hjelp til noe, men er veldig sterk på andre områder. Jeg kunne gitt opp, men jeg prøver. Dere aner ikke hvor mye jeg faktisk prøver.

Bare vent å se, jeg klarer meg bedre enn de fleste tror.

Dogs' lives are too short. Their only flaw, really.

  • Skrevet 02.11.2011 klokka 23:20
  • Kategori: Dyra mine

Etter Emil ble borte fra oss så har Nero blitt så voksen. Akkurat som om han føler at han må være voksen nå som han ikke har storebroren sin lenger. Blitt utrolig mye roligere og kosete.
Han var helt vill før, såpass at vi måtte inn på tanken på å kastrere han. For han var litt vel interessert i Emil og Leon, pluss at han markerte bare på trass. Og dyrlegene sa at det var eneste mulighet. Men nå har han som sagt blitt mye mer voksen, selv om han ikke sluttet helt med markeringen. Så nå for en måneds tid siden ca så fikk han et hormonimplantat satt inn ved nakken/ene øret, og han har så og si sluttet å gjøre fra seg inne med mindre han er dårlig og ikke alltid rekker å vise at han vil ut. Så jeg er utrolig stolt av han, som har blitt så mye flinkere, og glad for at han slipper å bli kastrert. For det er virkelig ikke noe jeg ville gjort for moro skyld, synes det blir å ta vekk mandigheten hans. Og det synes jeg ikke at jeg har noe rett til å gjøre.
Etter Emil ble borte så har han også fått veldig kort lunte når det gjelder andre hunder, han orker ikke mas og tull. Han vil heller leke med lekene sine sammen med meg eller andre personer i stedet for andre hunder. Isack (søskenbarnet hans) er litt for leken for hans smak nå, så når Isack prøver å leke med han så bjeffer han skikkelig til han. Sånn var det med Otto også, han var ikke noe for den lekingen hans heller.

Så jeg er sikker på at han savner Emil like mye som det jeg gjør, og lekene til Emil er favorittene hans nå.
Om litt over en måned så har Nero bursdag, og siden ting er veldig annerledes nå enn sist det var bursdagsfeiring her så blir det en annerledes feiring. Det blir ikke like stort, for jeg orker rett og slett ikke. Men feiring blir det, selv om Emil er borte så kan jeg ikke glemme Leon og Nero heller.


Lille gutten som plutselig ble så stor.

Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 27 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tinamariekjenner@icloud.com

Search

Bloggdesign