hits

tina marie kjenner

Dale Store Gård

  • Skrevet 18.11.2017 klokka 20:26
  • Kategori: Blogg

( Skrevet helt på eget initiativ, ikke ment som reklame. Bare et fint tips <3 )

I sommer så så jeg at bloggeren Veganmannen tipset om en åpen dag på en gård i nabobyen Fredrikstad. En gård som tar til seg reddede dyr (noen er f.eks reddet fra dårlige forhold, andre fra slakt.) og lar de leve livene sine helt til de dør av naturlige årsaker eller sykdom. Altså ingen slakt som på en "vanlig" gård. I industrien så er jo ikke gutte-dyr noe verdt fordi de ikke produserer noe. Det stikker jo i hjertet av å tenke på at så mange har den tankegangen. Haner legger jo ikke egg, så de blir jo kvernet levende etter fødsel. Man melker jo ikke okser, så de tar vel bare vare på noen som kan reprodusere seg i noen år, og resten ender vel i kjøttdisken med en gang. Osv... 
Fikk selvfølgelig lyst til å dra dit, og gledet meg lenge til vi skulle dit. Jeg ble jo vegetarianer(og senere veganer) fordi jeg er så glad i dyr, så jeg synes konseptet deres hørtes helt fantastisk ut. 

De driver også et andelslag for folk som ønsker å gro sine egne økologiske grønnsaker, der man kan melde seg inn og bli med på planlegging av hvilke grønnsaker de skal gro år for år, dugnader, og komme og høste inn grønnsakene når det er tid for det

Da jeg kom på gården ble jeg helt frelst. For noen herlige dyr! Og fantastiske mennesker som har så store hjerter! De gjør dette på helt frivillig basis, og de tjener absolutt ingenting på dette, heller tvert i mot. De gjør dette av godhet. De har full jobb og studier ved siden av å drive en gård med 40 dyr! Det står det stor respekt av! De har griser, geiter, ender, haner, hester, kaniner og katt. 
De har en fadderordning der man kan fjernadoptere dyrefamiliene for en liten sum(man velger selv sum) hver måned, hvor man får nyhetsbrev på mail hver måned om hvordan det går med dyrene og morsomme historier om de. 
I år har de også kommet med en egen julekalender! Hver luke er da en mail med bilder og historier. Jeg kan love deg at hvis du blir med på enten julekalenderen eller fadderordningen, da kommer du til å sitte igjen med et stort smil. Det er så herlig å få ta en del i livene til disse dyra. De har helt egne personligheter og rariteter. De pengene de får inn for dette går rett til dyra. 
Jeg måtte jo selvfølgelig bli fadder selv, og får hver måned nyhetsbrev med oppdateringer fra grisefamilien og geitefamilien. 



Jeg gleder meg sånn til hver gang jeg skal på denne gården. De har dugnader der man kan komme og hjelpe de med ting som må gjøres på gården, de har fadderdager der fadderne kan komme og bli kjent med dyra og menneskene som driver dette, de har julesamling med nissebesøk, julegrøt og alt som hører med. Og også åpen gård innimellom. 
Jeg går ikke glipp av en mulighet til å kose med dyr, så jeg er med hver gang det er dugnad og jeg ikke skal noe annet viktig (det er svært få ting jeg synes er viktigere enn dette :p). Jeg har jo som dere vet (hvertfall de som har lest bloggen min litt) et spesielt forhold til dyr. Jeg sliter med sosial kontakt med mennesker både på grunn av mye utestengelse og mobbing i tillegg til asperger-diagnosen min, og derfor er dyr ekstra viktig for meg. Der kan jeg være meg selv, snakke om alt og ingenting, mens de fortsatt er der. 
De gangene jeg er på gården er vel en av de få gangene jeg er sosial også siden jeg ikke har noen venner jeg er sammen med i hverdagen. Så disse besøkene betyr mye for meg. Jeg har jo samboer, men jeg er ikke noe særlig med andre enn han, bare innimellom med søsteren min og støttekontakten min. 
Så de gangene jeg besøker gården så får jeg trent på å være sosial også, i tillegg til det beste jeg vet i hele verden, nemlig å være sammen med dyr <3 
Det er så fantastisk god hjelp på psyken også, det å være sammen med dyr. Jeg blir så glad og rolig inni meg av å være sammen med de. 
Jeg føler ikke at jeg har bidratt så fryktelig mye med fysisk hjelp, jeg har bare ryddet, sortert og delt opp frukt og grønnsaker til dyra. Men jeg er jo fadder da, så bidrar hvertfall litt på den måten. Og med selskap til dyra <3 Jeg kunne sittet ute i timesvis og bare snakket og kost med de.

Så Anette og Andreas, skulle dere få lyst til å dra på ferie så er jeg gjerne dyrepasser, hihi. 

( Tenkte å ta med kameraet en gang jeg skal dit og ta litt bedre bilder, men for nå så får det holde med litt mobilbilder )





















Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 27 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tinamariekjenner@icloud.com

Search

Bloggdesign