hits

tina marie kjenner

Sugar, spice and all things nice.

  • Skrevet 30.12.2012 klokka 22:14
  • Kategori: Blogg

Sist jeg spurte om hva dere ville lese mer om så var noe av det hva jeg fordriver tiden med, men det er sjelden jeg faktisk gjør noe nevneverdig, så det blir sjelden slike innlegg. Men i dag har jeg både laget kort og bakt litt forskjellig.
Har begynt å lage litt annerledes kort. Pop-up cards tror jeg det heter. Til nå har jeg bare laget noen få, så jeg er ikke særlig flink. Men her er hvertfall to av de jeg har laget i helgen. De er ganske enkle, men tar likevel litt tid å lage.

Også har jeg som sagt skrevet bakt. Egentlig bare for tidsfordriv, for jeg spiser jo ikke det jeg baker uansett. Jeg laget minieplemuffins og vanlige vaniljecupcakes med litt annerledes måte å pynte de på. Fant det på en eller annen DIY-side ( digger slike sider, så om du vet om en bra så si gjerne fra :) ), og ville prøve det. Så sånn ble det.

Hadde veldig få former som var små nok, så det ble bare hjerter og stjerner, men synes de ble bra til å være første gang. Skulle bare vært litt høyere, huske på det til neste gang.

Each day comes bearing its own gifts. Untie the ribbons.

  • Skrevet 24.12.2012 klokka 00:37
  • Kategori: Blogg

Som mange kanskje allerede vet så feirer ikke jeg jul, men jeg får fortsatt gaver ( jeg har sagt at jeg skjønner om jeg ikke får, men jeg får likevel ). Og jeg gir gaver selv om jeg selv ikke feirer, siden andre gjør det så synes jeg at jeg bør gi gave. Men jeg merker ikke det julestresset som så mange snakker om. Jeg og dyra er sammen med mamma på lille julaften ( hos meg ) , spiser helt vanlig middag sammen og får gavene våre. Helt greit.
Under kan dere se hva dyrene fikk i gaver. Glemte et par ting på bildene, men fikk med det meste. De ble storfornøyd begge to :) De er helt ferdige nå, har lagt seg allerede.

Tror Nero kommer til å like denne!

-

Jeg hadde også sendt et par pakker til Danmark. Til en i familien og pusen hennes. Også hadde jeg sendt det i to pakker, den ene adressert til Slusken Larsen (altså pusen), og postbudet var så nysgjerrig på om hun hadde fått seg en ny samboer, så hun ringte til og med på for å spørre. Og "tanten" min ble jo SÅ glad når hun fikk pakkene. Er koselig når noen setter pris på enkle gleder.


Never look down on anybody unless you're helping him up.

  • Skrevet 10.12.2012 klokka 17:36
  • Kategori: Blogg

Don't wait for people to be friendly, show them how.

Noe av det fineste noen har gjort for meg er faktisk gjort av en helt fremmed person. Og de som kjenner meg vil nok ikke skjønne situasjonen engang, for det er ikke slik jeg er til vanlig. Så de fleste som kjenner meg vil ikke tro det. Det jeg vil få fram med dette innlegget er hvor viktig det er å vise at man bryr seg, uansett om det er folk man kjenner eller om man bare ser at noen har det vondt. Det er en veldig kort historie, men noe jeg alltid vil huske. Det er snart to år siden, det skjedde tidlig i 2011.

Jeg skulle møte en jeg hadde snakket med på nettet. Og hvor han bor, eller hva som skjedde vil jeg ikke gå i detaljer om. Poenget var at jeg følte meg helt verdiløs etter hans oppførsel. Han gjorde meg ikke direkte noe, det var bare måten han fikk meg til å føle meg på.
Jeg skulle hjem, og han fulgte meg til toget. Jeg gråt stille allerede før jeg hadde sagt ha det, følte meg helt forferdelig og var flau over at jeg ikke klarte å la være med å gråte. Og det hjalp jo ikke akkurat at han sa ha det akkurat som ingenting hadde skjedd, selv om han så at jeg gråt og ikke hadde det bra i det hele tatt. Og dere tenker kanskje at han ikke visste hva han skulle gjøre. Og det hadde forsåvidt vært greit, men man går ikke fra noen som har det så dårlig. Uansett.

Jeg måtte bytte tog i Moss(tror jeg det var?), og måtte stå der en liten stund for å vente på toget som skulle videre. Og jeg gråt og skalv enda. Ikke noe veldig synlig eller noe som kunne høres, men tydeligvis nok til at noen kunne legge merke til det selv i mørket. Da var det en som kom bort til meg og spurte hvordan det gikk. Jeg klarte ikke å svare fordi jeg fortsatt var helt satt ut av han andre. Så han bare holdt rundt meg helt til toget kom. Han skulle også på det toget, og han gikk sammen med meg og satt seg ved siden av meg og sa noe sånt som "Du trenger ikke si hva som har skjedd, eller si noe i det hele tatt. Men jeg vil ikke gå fra deg når du har det sånn som nå. Om du vil at jeg skal gå, så be meg om det. Hvis ikke så vil jeg gjerne sitte her sammen med deg til jeg skal gå av."
Etterhvert roet jeg meg litt ned, og klarte å få ut noen ord. Han spurte om jeg ville ha nummeret hans siden han snart skulle gå av, jeg sa ja og ga han mitt nummer også.
Han sendte meg melding dagen etter for å spørre hvordan det gikk, og vi sendte et par meldinger fram og tilbake. Jeg har ikke hørt noe fra han siden, men det viktigste var at han var der da jeg trengte noen.

Jeg kommer ikke til å slutte å møte folk fra nettet pga det som skjedde den gangen. Jeg vet at man generelt skal være forsiktig med å møte folk på den måten, og det er jeg også. Jeg har møtt folk på den måten siden jeg var 13 år, og det har forsåvidt gått greit alle gangene. Det er bare ikke alle jeg har hatt kjemi med, men sånt kan jo skje.
Han fra denne gangen har sagt unnskyld, og har spurt om å møte meg igjen. Jeg har ikke gjort det enda, og vet ikke helt om jeg kommer til å gjøre det heller. Vi får se. Jeg har opplevd mye verre enn det, så det har ikke skremt meg.

Hadde bare lyst til å dele det, for det er som sagt noe av det fineste noen har gjort for meg. Det betydde veldig mye for meg da, og jeg glemmer det aldri.

Det er viktig å bry seg!

Beware ( cute ) dog

  • Skrevet 07.12.2012 klokka 20:55
  • Kategori: Dyra mine

I dag er Nero-gullet hele 4 år, og det måtte selvfølgelig feires. Nå er selskapet ferdig, og Nero har storkost seg hele dagen. Tipper han kommer til å sove godt i natt, og drømme om pølse-ost-leverpostei-cupcaken han fikk helt for seg selv.
Det snødde til og med litt i dag, det var jo perfekt! Både han og jeg er veldig glad i snø, så det passet bra.

Det ble en del kake og cupcakes til overs, så jeg gikk til et par av naboene mine med cupcakes. Tror de ble glad for det.

Her er noen (mange) bilder fra dagen, jeg har kost meg minst like mye som han. Elsker å se dyra mine glade, det finnes ikke noe bedre enn det.






Ferdig pyntet, og klar for gjestene!

Leon har også lik sløyfe, men han er litt vanskeligere å ta bilde av.



Nerosen sin cupcake. Pølse - og ostebiter, med leverposteitopping. Det slo bra an!
Hadde pirattema til han, for han lager hele tiden den arrrrr-lyden.





Det ble bestilt kake fra Jenseg i år også, har ikke så god tid til å bake når det er bursdag. Også vet jeg at det alltid er bra varer derfra. Men jeg laget cupcakes selv.







Gavene han fikk. Han fikk også Mariusgenseren som dere kan se på et par bilder.

Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 27 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tinamariekjenner@icloud.com

Search

Bloggdesign