tina marie kjenner

Noe lykkelig over det ulykkelige

  • Skrevet 31.12.2016 klokka 17:55
  • Kategori: Blogg

Tidlig i år leste jeg en sak om en dame som heter Whitney Develle som hadde planlagt å tatovere mennesker med selvskadingsarr. Før dette hadde jeg aldri tenkt på å tatovere over arrene mine. Jeg har ikke visst om det er mulig å i det hele tatt tatovere over et så stort område med bare arr, også har jeg vel bare tenkt at det kom til å se rart ut siden huden er så bølgete der. Så så jeg de hun hadde tatovert tidligere, og da fikk jeg lyst til å gjøre det.

Jeg har tidligere tenkt på å prøve å gå til noen som kan gjøre arrene mindre synlig, men jeg vet at sånt er kjempedyrt, og man er ikke garantert noe bra resultat. Med en tatovering vil det uansett minske synligheten av arrene.

Jeg glemte vel hele tatoveringsgreia en liten stund fordi jeg ikke visste om noen tatovører jeg hadde lyst til å tatovere meg hos. Jeg vil ikke ta det hos hvem som helst hvis jeg skal ha noe skikkelig detaljert. Jeg visste ikke at vi hadde noen så flinke i byen her, eller i landet i det hele tatt. Men så kom jeg over en tatovør her i byen som kaller seg Lars Vegas ( Lars Vegas Tattoo på facebook ), og så hvor flink han var, og da fikk jeg skikkelig lyst til å tatovere meg der. 
Jeg tenkte lenge på hva jeg ville ha, og kom fram til at jeg vil ha en mening med det, og da ble det til at jeg ville tatovere noe positivt over det negative. Og når jeg kom inn på den tanken så tok det ikke lange tiden før jeg tenkte at det selvfølgelig måtte være Gizmo. Han er den gladeste jeg vet om, og har hjulpet meg så mye. Også er jeg jo en crazy pug lady, så noe mopsetatovering hadde det blitt uansett etterhvert. 

Jeg har aldri tatovert meg tidligere, så jeg var rimelig spent på resultatet, men jeg var så gira på å slippe å se arrene, så jeg tenkte ikke noe særlig på hvor vondt det kom til å gjøre eller det å ta en så stor tatovering som første tatovering.

24. Oktober hadde jeg satt opp tid til tatovering, og jeg gledet meg så mye til å endelig slippe å se på de stygge arrene. Jeg visste at tatovøren var flink, men at jeg skulle bli så fornøyd med tatoveringen hadde jeg ikke trodd. Nå gleder jeg meg til sommeren, da kan jeg endelig gå med kortermede topper uten å skamme meg eller være flau. Tatoveringen dekker veldig mange av arrene. Den dekker selvfølgelig ikke ujevnhetene i huden, men de arrene som er så tynne at de ikke lager noe særlig ujevnhet synes ikke i det hele tatt. Og det ene arret som er av de styggeste er akkurat ved begynnelsen på hodet til Gizmo, så det synes ikke så godt siden det på en måte passer inn akkurat der. Det er fortsatt flere arr utenfor tatoveringen, men de sitter sånn til at de ikke synes så lett. De er på undersiden og baksiden av armen. Så hvis jeg går med armen rett så synes de ikke for andre.

Så jeg vil sende en stor takk til Whitney Develle(selv om hun mest sannsynlig ikke leser her siden hun bor på andre siden av kloden :p) for at hun inspirerte meg til å få noe fint over det gamle og vonde, og en stor takk til Lars Vegas som laget den utrolig fine tatoveringen. 

Til sommeren eller høsten har jeg lyst til å tatovere den andre armen også, der har jeg ikke noen arr, men vet hva slags tatovering jeg vil ha der. Det har jeg tenkt på lenge. Så jeg håper at den samme tatovøren har tid til å tatovere meg da også. Vet at han ikke tatoverer like mye nå, men håper han holder på med det lenge til. Synd om noen med et sånt talent skal slutte helt med det. 

( Jeg tok forresten en liten en forrige onsdag også. Det var en tatovør her i byen som tatoverte til inntekt for dyrebeskyttelsen. De gangene de har gjort det i Oslo så har det alltid vært så mange der at de ikke har hatt tid til flere, så jeg ble glad da det ble arrangert her i byen også. Det som var veldig tilfeldig og fint var at akkurat det motivet jeg kunne tenke meg ble en av de man kunne velge mellom. Det var en mops i origami-stil. Det synes jeg var fint fordi jeg elsker jo mops, også liker jeg å holde på med kreative ting, så det er to i én på en måte. Jeg har sett slike tatoveringer tidligere, og synes den er så søt.
Det var på forhånd laget motiv man kunne velge mellom siden det er små og enkle tatoveringer som ikke tar så lang tid. Jeg legger ved bilde av den nederst. )


Processed with MOLDIV
Her er bilde fra dagen jeg tatoverte meg. Her er den veldig mørk, og arrene er ekstra synlige fordi det er sårt og fordi det er sterkt lys rett mot den. 

Processed with MOLDIV
Her er bilde fra i dag. Er ikke så lett å ta bilde av den selv, den ser litt skeiv ut siden jeg bøyer armen. Men her har den grodd, og er som den skal. Det er noe rødt under haken til Gizmo enda fordi da jeg tatoverte meg hadde jeg et veldig nytt arr fra et stikk som ikke hadde blitt helt hvitt enda. 









Processed with MOLDIV
 Haha, ser nå at det ble med noe mopsepels på bildet, sånn er det å leve med mops :p Den flasser fortsatt litt da, så den er ikke ferdig grodd. 
 

Misforståelser

  • Skrevet 15.12.2016 klokka 15:45
  • Kategori: Blogg

Jeg får stadig spørsmål om forskjellige intervjuer her og der, og jeg må bare si det, det er SÅ mye misforståelser om Asperger-diagnosen. 
For litt siden så fikk jeg forespørsel om å være med i et tv-program fordi de ville snakke med noen som ikke fikk dårlig samvittighet. Altså, hvor får de det fra? Tror de at aspergere er kalde, følelsesløse mennesker? Mulig noen er sånn, men det er ikke sånn flesteparten er! Det er ikke ment som kritikk til de som spurte meg, heller til de som snakker om aspergere slik sånn at noen får det inntrykket og tror at det er sånn det er. Det er ikke første gang jeg får spørsmål som det. Veldig mange tror dessverre at det er slik det er. Jeg personlig er stikk motsatt, jeg er redd for å si noe feil som kan såre andre selv om det ikke er sånn det er ment. Så jeg overtenker veldig for å ikke si noe feil. 

Jeg er så lei av at folk tror at alle med Asperger er like, og at alle har de samme problemene. Personlig så sliter jeg mest med at jeg blir utslitt, jeg sliter ikke like mye med det sosiale som veldig mange andre gjør. Jeg blir sliten av å være sosial, men jeg sliter ikke like mye med å forstå de sosiale kodene. Det finnes jo de som ikke forstår ironi, spøker, og bare det å holde en samtale. Jeg kan slite med samtaler, men bare fordi jeg er nervøs. Ikke fordi jeg ikke forstår. 

Som liten slet jeg med store folkemengder, men nå i voksen alder så plager det meg ikke. Jeg tenker sånn at de folkene her kommer jeg ikke til å møte på igjen, jeg sliter mer med å være sammen med kjente. Mens andre synes det er mye lettere å være med kjente. 
Jeg er med i flere Asperger-grupper på facebook, og når man leser der så kan man se at det er like stor forskjell på Aspergere som på nevrotypikere.
 
Det er jo også en av grunnene til at jeg opprettet denne bloggen. Det var jo folk som trodde at jeg var tilbakestående bare fordi jeg er litt annerledes. 
Selv om det ikke finnes faktiske grader av Asperger, så merker man jo når man snakker med flere at noen sliter mer enn andre. Noen kan ikke bo alene, noen skjønner ikke sosiale koder i det hele tatt, mens andre kan være stikk motsatt. Noen kan ha en vanlig jobb, og det kan virke som den personen ikke sliter med noe, mens når de kommer hjem og er alene så kommer angsten. Selv om jeg er ufør så føler jeg meg ganske høytfungerende når jeg ser andre aspergere som har mye mer problemer enn meg. Jeg er bare en av de som blir veldig sliten av alt, ikke en av de som ikke forstår seg på ting. 

De intervjuene jeg har vært med i har jo også flere ganger blitt vridd til at ting virker verre enn de egentlig er. Som at jeg ikke kan lyve. Jeg kan lyve, jeg velger bare å være ærlig. Skulle ønske journalister kunne påpeke i intervjuene sine at det er like stor forskjell på de med en diagnose som det er med de som ikke har noe diagnose. Det blir så mye misforståelser når det ikke blir gjort. Også sier jeg aldri VI er sånn og sånn når det gjelder aspergere. Jeg kan si at veldig mange er sånn og sånn eller at jeg personlig sliter med det og det, men jeg sier aldri at alle aspergere er like. Så om noen av intervjuene har blitt vinklet slik så er det ikke min feil. For akkurat det er jeg veldig nøye på. Jeg hater når andre aspergere ordlegger seg sånn, for jeg vil ikke at andre skal gjøre seg opp en mening om en Asperger bare fordi den personen har lest noe én person med Asperger har skrevet eller sagt.

Julematkurs

  • Skrevet 11.12.2016 klokka 18:31
  • Kategori: Asperger

I dag har jeg vært på vegansk julematkurs. Aldri vært på noe type matkurs før, er jo ikke så mye av det som er vegetar/vegansk. Også synes jeg det er så flaut hvis jeg ikke liker det som blir laget.

På kurset i dag så ble det laget erstatninger for typisk julemat. Vegisterkaker, "ribbe", nøttestek og riskrem. Maten så enkel ut å lage, noe som er kjekt for meg som hater å lage mat :p Eneste var at det var altfor mye krydder for meg som foretrekker at det ikke er så mange smaker på en gang, men det er jo bare min særhet, ikke noe feil med maten. Synes det er så flaut når jeg ikke spiser opp alt når jeg spiser med andre, men satser på at ikke så mange så det :p Forsynte oss jo ikke selv, så fikk litt mer enn hvertfall jeg orket når jeg smaker på noe for første gang. Men kursholderene var kjempekoselige, så et kurs av de da jeg var på vegansk julefestival i Oslo for et par uker siden. Så kunne tenke meg å gå på flere kurs de holder :) Håper de kommer til Østfold flere ganger!

Tina Marie - Livet mitt med Asperger syndrom

Hei! Jeg heter Tina Marie Kjenner, er 26 år og bor i Sarpsborg med min samboer og 3 firbeinte :) Jeg har Asperger syndrom, og her skriver jeg om hvordan min hverdag er. Lurer du på noe eller ønsker et intervju så send meg en mail eller sms.


KONTAKT
91994289 tina_mariie@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits